Den skapende stemmen forstummer ikke

Sannsynligheten var visst ikke så stor (ikke nøyaktigheten i min gjengivelse av saken heller), men uansett er dette det nærmeste jeg har kommet noen melding om den typen hendelser i himmelrommet som Jesus snakket om. Innen han kommer, skal stjerner falle ned fra himmelen og himmelrommets krefter rokkes.
Dit er vi ennå ikke kommet. Derimot har vi allerede mer erfaring enn vi skulle ønske med krig og rykter om krig, hungersnød, jordskjelv og naturkatastrofer ? noe Jesus også forutsa som tegn på sitt komme og på verdens ende. Sammen med vissheten om at verdens mektigste regimer sitter på masseødeleggelsesvåpen som kan utrydde livet på jorden både en og flere ganger, er sannelig tegnene tydelige nok.
Situasjonen gir, menneskelig talt, all grunn til angst. Men Jesus maler ikke bare ut skrekkscenarier. Han oppmuntrer samtidig, og ber oss være forventningfulle som om vi ventet på sommeren. For, sier han: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.»
Dette betyr ikke at Jesus bare går og venter på den dagen da det skal vise seg hvem som hadde rett. Det dreier seg ikke om triumf, men om trøst og grunn til håp. Selv når himmel og jord forgår, forstummer ikke den skapende stemmen som en gang formet universet. Han var selv Ordet som alt ble til ved. Når enden kommer, skal skaperordet lyde enda en gang, og lokke fram en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor.

Matteus 24,32-36