Jeg bor i deg og du bor i meg

Nå er det en mer lavmælt Paulus vi hører. Og en ydmykhet som kanskje forundrer når vi vet hvem som taler: «Måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!» Om Paulus var blitt mer stille og forsiktig formen, så er på ingen måte styrken i budskapet borte. Paulus taler med mer inderlighet og overbevisning enn noen gang, til sine venner: «Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham.»
Være i Kristus ? det er den store hemmeligheten! I Kristus har jeg del i alt det han er og har, og samtidig er jeg i ham med alt det jeg er og har. Vi hører sammen ? han og jeg.
For et par år siden var jeg på leir med en gjeng studenter. Siste dagen fikk alle deltakerne en liten stein og en skinntråd til å binde om håndleddet. Det enkle armbåndet skulle minne om Jesu nærvær ? i oss, alle dager, i alle situasjoner. Fordi vi så lett glemmer dette usynlige fellesskapet skulle armbåndet hjelpe oss til å feste fokus. Et blikk på steinen, og en kort og enkel bønn til Jesus: «Takk for at du bor i meg, og jeg bor i deg!» Jeg tror ikke det er så mange av studentene som går med armbåndet nå. Men jeg håper mange av dem fortsatt ber den enkle bønnen som hjelper oss til å holde fast på den store hemmeligheten!

Fil 3,8-14