Liberation avenue

Jeg ser mennesker av alle slag. Gatebarna, en enslig mor som står nede på hjørnet og ber om noen «nakfa» (eritreisk mynt) til seg og sitt barn. FN-soldater på rusletur, men ellers få utlendinger. Mange av eritreerne har det karakteristiske hvite sjalet over skuldrene. Noen er velkledde, men fattigdommen er også svært synlig her i hjertet av Asmara.
Jeg ser rundt meg, åpner min bibel og leser dagens tekstord: «Gud viste sin kjærlighet mot oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere».
Er det dette folk trenger å høre? At «Gud viste sin kjærlighet mot oss»? Ja! Men dette med Kristi død for oss, hvordan kan det være til hjelp og trøst for mennesker som lengter etter et bedre liv, for folk i et land som har en lang vei å gå før trygghet og rettferdighet er realiteter i deres dagligdag? Jo, tenker jeg, Kristi død for oss handler om medlidelse, solidaritet og offer. Kristi død handler om en Gud som bryr seg, som tar opp kampen mot ondskap, djevelskap og død! Hvis ikke dette kan gi frimodighet og håp, så vet ikke jeg.
«Jeg er veien,» sa Jesus. «Jeg er Liberation Avenue,» kunne han ha sagt. «Det jeg gjorde betyr frelse og frihet for alle mennesker.» Jeg ser på alle menneskene rundt meg ? og det begynner å synge en salme inni meg: «Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er skyld og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt. Knel og tilbe, pris ham, hør ham, gå og gjør som han har sagt». (Norsk Salmebok nr. 525)

Rom 5,6-8