En Gud som overlever fotball-VM

Fotball-VM er for eksempel en produsent av guder. Men det er også et sted hvor guder blir detronisert. Bare spør David Beckham. Han vet hvordan det er å være en avsatt gud, etter fotball-VM i 1998. Det er få som blir så til de grader tråkket ned i skitten som guder som feiler. Når de vi har satt vårt håp til viser seg å være alminnelige, feilende mennesker. Det er vel strengt tatt bare én som har styrke og storhet til å være Gud?
Paulus og Barnabas opplevde også en gang å bli opphøyet til guder. Det var da de helbredet en lam i Lystra. Folkemengden mente straks at de måtte være Zevs og Hermes som var kommet til jorden. Så de ville ofre til Paulus og Barnabas. Da grep Paulus ordet: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.» Det hører med til historien at i neste omgang ønsket folkemengden å steine dem. Det er et dristig foretakende å være en gud.
Det er OK å ha noen helter og forbilder. Men de duger ikke til de virkelig store tingene. Som for eksempel å skape, å frelse, å bygge livet sitt på. Fattig er den som bare har en rekke idoler, men ingen virkelig Gud. Og jeg er redd for at det er like mange av dem i det moderne Norge, som i Lystra på Paulus tid. Vi trenger en Gud som overlever både en regnværsdag og en vandring gjennom dødsskyggenes dal. Har du en slik Gud?

Apg 14,8-18