Ytre høyre smiler skjelmsk til Putin

Sist helg møttes en rekke av lederne av Europas ytre høyre-partier til felles konferanse i tyske Koblenz, i regi av det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD).

På scenen poserte lederne med brede smil, blomster og selfies, anført av franske Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen og det nederlandske Frihetspartiets Geert Wilders. Litt mer avmålt et par skritt unna: Den tyske AfD-lederen Frauke Petry.

LES MER: Det nye politiske kartet

Medvind for ytre høyre

Konferansen om «veien videre for Europa» var ingen tilfeldighet. Ytterliggående høyrepartier i Europa seiler i medvind, hjulpet av økende innvandringsmotstand, britisk EU-nei og Trump-seier i USA.

Marine Le Pen spår 2017 som et vekkelsesår for de områdene i Europa som er blitt mest påvirket av flyktningbølgen, mens Geert Wilders venter en «patriotisk vår» for Europa, der «folk vil kaste av seg åket av politisk korrekthet».

I tillegg til felles kamp mot EU, innvandring og globalisering, finner den populistiske høyresiden sammen i en mer positiv holdning til Russlands leder og sterke mann, Vladimir Putin, enn vanlig ellers i europeisk politikk.

LES MER: Hvem er folket?

Finner verdifellesskap

Russland-ekspert Julie Wilhelmsen påpeker et visst verdifellesskap mellom europeiske høyrepopulister og Putin:

– De ser nokså likt på visse verdier som Putin har vært talsmann for siden 2012. Han fronter tradisjonelle verdier, supplert av en enorm skepsis til det som fremstilles som hyperliberalisme. Dette er tankegods mange av Europas høyrepopulister deler.

Wilhelmsen peker på verdikonservative merkesaker som skepsis mot likestilling og fulle rettigheter for homofile, med en sterk rolle for kirken og tradisjonelle familieverdier.

– Vi ser noen felles orienteringer, men hvor dypt stikker det? Både Putin og lederne for ytre-høyrepartier i Europa er i all hovedsak populister overfor sine egne befolkninger, og kommer til å kjempe for sine lands interesser, sier Wilhelmsen.

LES MER: Truer også klimaet

Meningsmåling bekrefter

En måling fra Pew Research Center i 2016 bekrefter at høyrepopulistene er langt mer positive til Russland og Putin, enn befolkningen for øvrig:

• En av to velgere i tyske AfD uttrykker tillit til Putins politikk på den internasjonale scene. Sju av ti ønsker sterkere økonomiske forbindelser med Russland.

• I Italia stoler nesten annenhver Liga Nord-velger på Putin i internasjonale spørsmål. Seks av ti vil ha økt økonomisk samarbeid mellom Italia og Russland.

• I Frankrike og Storbritannia har rundt tre av ti av velgerne til Nasjonal Front og UKIP tillit til Putins globale politikk. Seks av ti vil styrke de økonomiske båndene.

• Også velgerne til Frihetspartiet i Nederland og Sverigedemokratenes er mer pro-Putin enn befolkningen for øvrig, men særlig i Sverige er det store flertall skeptisk til Putin og Russland.

Vil dempe sanksjoner

Julie Wilhelmsen påpeker at også deler av den europeiske venstresiden er villig til å dempe sanksjonene mot Russland, som ble innført etter folkerettsbrudd med annektering av Krim og krigføring i Øst-Ukraina:

– Flere tviler på om sanksjonene har den ønskede effekt, og tenker begge parter snarere vil tjene på å få det økonomiske samarbeidet på beina igjen. Den trusselen Putin representerer mot de vestlige, liberale verdiene, er det åpenbart lettere å sette til side for den populistiske høyresiden i Europa.

Wilhelmsen peker på skepsis mot såkalt mulitikulturalisme som et annet felles trekk.

– Men her må Putin balansere. Han kan angripe islamistisk terror, men må unngå splittelse på etnisk og religiøst grunnlag i en føderasjon med over 20 millioner muslimske innbyggere, som har en lang historie der.

Samarbeid med Putins parti

Det er få formelle bånd mellom Putin og Europas ytre høyre, men også her skjer en utvikling:

Like før jul var ledelsen i Frihetspartiet i Østerrike (FPÖ) i Moskva for å underskrive en avtale om tettere samarbeid med Putins parti Forent Russland, med ønske om sterkere politiske og økonomiske bånd mellom Wien og Moskva.

Frankrikes Nasjonal Front får ikke lån av franske banker, men hentet i 2014 ni millioner euro fra First Czhech-Russian Bank i Moskva for å finansiere valgkampen. I fjor søkte partiet om et lån på 27 millioner euro fra en Moskva-basert bank, uten at det ble noe av.

LES MER: Jakt på nasjonal identitet

Får Putin Trump-effekt?

I USA har Putin fått en mer velvillig presidentkollega i Det hvite hus, angivelig hjulpet dit av russisk data-hacking for å svekke demokratenes kandidat Hillary Clinton.

– Russland bruker alle midler de har for å forsøke å styrke sine interesser, inklusive å motvirke østutvidelse av EU og Nato inn i det russerne anser som sin interessesfære, sier Julie Wilhelmsen.

Hun understreker at dette går begge veier. Europa og USA har siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 blant annet brukt mye penger på å støtte det Vesten har ansett som ønskelige, liberalistiske krefter og partier i Russland.