ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Misnøye tegner nytt politisk kart

ANALYSE: Brexit-sjokket i Storbritannia og Donald Trumps seier i USA er bare de to kraftigste rystelsene i et politisk jordskjelv som er i ferd med å omforme det gamle partilandskapet.

ANNONSE
ANNONSE

Høyrepopulistene

  • Polen og Ungarn har høyreorienterte, populistiske regjeringer.
  • I Storbritannia ble høyrepopulistene i UKIP tungen på vektskålen i folkeavstemningen som endte med flertall for utmelding av EU.
  • I Østerrike er det omvalg til president søndag. Norbert Hofer fra det ytterliggående Frihetspartiet (FPÖ) kan første statsleder fra ytterste høyre i et EU-land.
  • I Tyskland ligger det innvandrings- og islamkritiske Alternativ for Tyskland an til å få solid innpass i landets nasjonalforsamling etter valget neste år.
  • Før valget i Nederland i mars beste år ligger Geert Wilders og hans anti-islamske Frihetsparti nesten jevnt med statsminister Mark Ruttes sentrumsorienterte VVD.
  • I Italia kan en grunnlovsavstemning 4. desember velte regjeringen. Oppildnet av Brexit og Trump har Matteo Salvini i det høyreorienterte populistpartiet Lega Nord lansert seg selv som presidentkandidat.
  • Også i Sverige og Danmark har høyrepopulistiske, innvandringskritiske partier hatt stor framgang.
Vårt Land

Etter at den politisk uerfarne realitystjernen og milliardæren Donald Trump vant valget i USA med et usammenhengende program tuftet på misnøye og elendighetsbeskrivelse, lød følgende triumferende hyllest fra ytre høyre i Frankrike:

«Deres verden kollapser. Vår verden blir nå bygget!»

Ordene tilhører Florian Philippot, visepresident i Nasjonal Front, der partileder Marine Le Pen ventelig når finalen i det franske presidentvalget neste år.

Illiberale verdier

Den verden det sterkt innvandringskritiske Nasjonal Front vil bygge, er påfallende hvit, innadvendt og skjermet bak solide nabogjerder. Det er en verden tuftet på sosialkonservative og til dels illiberale verdier, med et kristent ferniss, men der mindretallets rettigheter har mindre vekt.

Le Pen stiller fremst i rekken av høyreorienterte populistspøkelser som rir gjennom Europa og spiller på misnøye og store ulikheter. Hun er likevel ikke ensom på den ytterliggående høyreflanken som vil «gjenreise nasjonalstaten», og som går rett i strupen på de etablerte politiske elitene både i Brussel og egne hovedsteder (se faktaboks).

LES OGSÅ: – Trump er anti-elite, men ingen vanlig populist

Le Pen-motstander

Den ultimate gevinsten for ytterliggående, nasjonalistiske populistkrefter vil være Marine Le Pen som president i Frankrike. Det kan skje alt neste år, men blir vanskeligere etter at tidligere statsminister François Fillon søndag ble valgt til det konservative partiets kandidat.

Den 62 år gamle, svært sosialkonservative katolikken, hyller tradisjonelle familieverdier og det nasjonale. Med Thatchers liberalisme som forbilde vil han på fem år fjerne minst en halv million offentlige arbeidsplasser, men øke både moms, pensjonsalder og ukentlig arbeidstid.

HILDE FRAFJORD JOHNSON: «Vi må hindre en revers av verdier vi trodde var urokkelige»

Islamist-kritiker

Fillon sukrer kutt-budskapet med skattelettelser, og krydrer talene med begreper som fransk suverenitet, familieverdier og folket. I høst utgav han boken Bekjemp den islamske totalitarismen, med advarsel om at «islamismens blodige invasjon i våre dagligliv kan innvarsle en tredje verdenskrig».

Fillons appell til Le Pens velgersegment ble ikke mindre da han støttet sommerens omstridte forbud mot burkini-badedrakter på franske strender.

Mange velgere har også sans for hans mer imøtekommende holdning til Russlands sterke mann, president Vladimir Putin, inklusive samarbeid med Putins allierte Assad-regime i Syria, for å bekjempe voldelige islamister.

Sosialkonservative

Putin er en autoritær og sosialkonservativ leder, som i likhet med Fillon ofte spiller på nasjonal stolthet, kristenkulturelle røtter og familieverdier.

Mens Russland har innført omstridt forbud mot «propaganda for homofili», har Frankrike gått langt i likestilling for homofile. Altfor langt, mener Fillon, som vil fjerne adgangen for franske homofile til å adoptere.

I Polen og Ungarn har lignende verdier gode kår. Både Ungarns svært omstridte statsminister Viktor Orbán og Polens sterke mann Jaroslaw Kaczynski fremhever ofte landenes kristne røtter, med løfter om å reise en sosialkonservativ, motkulturell revolusjon mot det liberale Europa.

LES OGSÅ: Her ble Merkel knust av rasistiske AfD

Putinvenner valgt

Mens høyrepopulismen går fram i mange europeiske land, rystet nylig velgerne i Bulgaria og Moldova de etablerte politiske elitene, gjennom å stemme fram pro-russiske kandidater:

I Bulgaria blir Rumen Radev president, en tidligere general i luftvåpenet uten politisk erfaring, mens den politiske outsideren Igor Dodon blir president i Moldova. I en fersk meningsmåling svarer to av tre moldovere at de stoler på Putin, mens færre enn tre av ti har tillit til Angela Merkel, i et land der regjeringen har ønsket EU-medlemskap.

ERLING RIMEHAUG: Trump er symptomet på, snarere enn årsaken til, at demokratiet står i fare

Putin lykkes

Gitt sitt ønske om å destabilisere Europa, har Putin styrket seg både gjennom disse valgene, og gjennom uroen som splitter Europas befolkninger og land. Fra et svakt økonomisk utgangspunkt har han maktet å gjenreise Russland som en militær og politisk maktfaktor etter det dype fallet i kjølvannet av kommunismens kollaps.

Samtidig er Putin blitt en slags Che Guevara for høyresidens anti-etablissement, påpeker Radio Free Europe-blogger Brian Whitmore.

Det er ikke bare Donald Trump som snakker pent om Putin. Det gjør også Marine Le Pen, hvis parti har mottatt minst ni millioner euro fra Kreml. Men også på den ytterliggående venstresiden har Kreml funnet nye beundrere, særlig fra greske Syriza.

Venstresiden sliter

Så langt er det primært de høyreradikale bevegelsene som har hentet næring fra økende frustrasjon i befolkningen. Venstresidens nykommer Podemos i Spania nådde ikke helt i mål i årets valg, og gamle sosialdemokratiske storheter har sunket i kne. Det gjelder ikke minst Labour i Storbritannia, som virker uten evne til å profitere politisk på sin vilje til omfordeling i det europeiske landet som har størst ulikhet.

JOEL HALLDORF: Vi har demontert demokratiets forutsetninger

Bare i Hellas har et nytt anti-etablissement-parti på venstresiden fått regjeringsmakt. Det var imidlertid ikke Syriza, men landets ekstreme høyreparti, Gyllent Daggry, som med disse ordene hyllet Donald Trump etter valget i USA:

– Dette var en seier for de krefter som motsetter seg globalisering, bekjemper ulovlig innvandring og ønsker rene etniske stater.

ANNONSE
Vårt Land

Etter at den politisk uerfarne realitystjernen og milliardæren Donald Trump vant valget i USA med et usammenhengende program tuftet på misnøye og elendighetsbeskrivelse, lød følgende triumferende hyllest fra ytre høyre i Frankrike:

«Deres verden kollapser. Vår verden blir nå bygget!»

Ordene tilhører Florian Philippot, visepresident i Nasjonal Front, der partileder Marine Le Pen ventelig når finalen i det franske presidentvalget neste år.

Illiberale verdier

Den verden det sterkt innvandringskritiske Nasjonal Front vil bygge, er påfallende hvit, innadvendt og skjermet bak solide nabogjerder. Det er en verden tuftet på sosialkonservative og til dels illiberale verdier, med et kristent ferniss, men der mindretallets rettigheter har mindre vekt.

Le Pen stiller fremst i rekken av høyreorienterte populistspøkelser som rir gjennom Europa og spiller på misnøye og store ulikheter. Hun er likevel ikke ensom på den ytterliggående høyreflanken som vil «gjenreise nasjonalstaten», og som går rett i strupen på de etablerte politiske elitene både i Brussel og egne hovedsteder (se faktaboks).

LES OGSÅ: – Trump er anti-elite, men ingen vanlig populist

Le Pen-motstander

Den ultimate gevinsten for ytterliggående, nasjonalistiske populistkrefter vil være Marine Le Pen som president i Frankrike. Det kan skje alt neste år, men blir vanskeligere etter at tidligere statsminister François Fillon søndag ble valgt til det konservative partiets kandidat.

Den 62 år gamle, svært sosialkonservative katolikken, hyller tradisjonelle familieverdier og det nasjonale. Med Thatchers liberalisme som forbilde vil han på fem år fjerne minst en halv million offentlige arbeidsplasser, men øke både moms, pensjonsalder og ukentlig arbeidstid.

HILDE FRAFJORD JOHNSON: «Vi må hindre en revers av verdier vi trodde var urokkelige»

Islamist-kritiker

Fillon sukrer kutt-budskapet med skattelettelser, og krydrer talene med begreper som fransk suverenitet, familieverdier og folket. I høst utgav han boken Bekjemp den islamske totalitarismen, med advarsel om at «islamismens blodige invasjon i våre dagligliv kan innvarsle en tredje verdenskrig».

Fillons appell til Le Pens velgersegment ble ikke mindre da han støttet sommerens omstridte forbud mot burkini-badedrakter på franske strender.

Mange velgere har også sans for hans mer imøtekommende holdning til Russlands sterke mann, president Vladimir Putin, inklusive samarbeid med Putins allierte Assad-regime i Syria, for å bekjempe voldelige islamister.

Sosialkonservative

Putin er en autoritær og sosialkonservativ leder, som i likhet med Fillon ofte spiller på nasjonal stolthet, kristenkulturelle røtter og familieverdier.

Mens Russland har innført omstridt forbud mot «propaganda for homofili», har Frankrike gått langt i likestilling for homofile. Altfor langt, mener Fillon, som vil fjerne adgangen for franske homofile til å adoptere.

I Polen og Ungarn har lignende verdier gode kår. Både Ungarns svært omstridte statsminister Viktor Orbán og Polens sterke mann Jaroslaw Kaczynski fremhever ofte landenes kristne røtter, med løfter om å reise en sosialkonservativ, motkulturell revolusjon mot det liberale Europa.

LES OGSÅ: Her ble Merkel knust av rasistiske AfD

Putinvenner valgt

Mens høyrepopulismen går fram i mange europeiske land, rystet nylig velgerne i Bulgaria og Moldova de etablerte politiske elitene, gjennom å stemme fram pro-russiske kandidater:

I Bulgaria blir Rumen Radev president, en tidligere general i luftvåpenet uten politisk erfaring, mens den politiske outsideren Igor Dodon blir president i Moldova. I en fersk meningsmåling svarer to av tre moldovere at de stoler på Putin, mens færre enn tre av ti har tillit til Angela Merkel, i et land der regjeringen har ønsket EU-medlemskap.

ERLING RIMEHAUG: Trump er symptomet på, snarere enn årsaken til, at demokratiet står i fare

Putin lykkes

Gitt sitt ønske om å destabilisere Europa, har Putin styrket seg både gjennom disse valgene, og gjennom uroen som splitter Europas befolkninger og land. Fra et svakt økonomisk utgangspunkt har han maktet å gjenreise Russland som en militær og politisk maktfaktor etter det dype fallet i kjølvannet av kommunismens kollaps.

Samtidig er Putin blitt en slags Che Guevara for høyresidens anti-etablissement, påpeker Radio Free Europe-blogger Brian Whitmore.

Det er ikke bare Donald Trump som snakker pent om Putin. Det gjør også Marine Le Pen, hvis parti har mottatt minst ni millioner euro fra Kreml. Men også på den ytterliggående venstresiden har Kreml funnet nye beundrere, særlig fra greske Syriza.

Venstresiden sliter

Så langt er det primært de høyreradikale bevegelsene som har hentet næring fra økende frustrasjon i befolkningen. Venstresidens nykommer Podemos i Spania nådde ikke helt i mål i årets valg, og gamle sosialdemokratiske storheter har sunket i kne. Det gjelder ikke minst Labour i Storbritannia, som virker uten evne til å profitere politisk på sin vilje til omfordeling i det europeiske landet som har størst ulikhet.

JOEL HALLDORF: Vi har demontert demokratiets forutsetninger

Bare i Hellas har et nytt anti-etablissement-parti på venstresiden fått regjeringsmakt. Det var imidlertid ikke Syriza, men landets ekstreme høyreparti, Gyllent Daggry, som med disse ordene hyllet Donald Trump etter valget i USA:

– Dette var en seier for de krefter som motsetter seg globalisering, bekjemper ulovlig innvandring og ønsker rene etniske stater.

ANNONSE

Høyrepopulistene

  • Polen og Ungarn har høyreorienterte, populistiske regjeringer.
  • I Storbritannia ble høyrepopulistene i UKIP tungen på vektskålen i folkeavstemningen som endte med flertall for utmelding av EU.
  • I Østerrike er det omvalg til president søndag. Norbert Hofer fra det ytterliggående Frihetspartiet (FPÖ) kan første statsleder fra ytterste høyre i et EU-land.
  • I Tyskland ligger det innvandrings- og islamkritiske Alternativ for Tyskland an til å få solid innpass i landets nasjonalforsamling etter valget neste år.
  • Før valget i Nederland i mars beste år ligger Geert Wilders og hans anti-islamske Frihetsparti nesten jevnt med statsminister Mark Ruttes sentrumsorienterte VVD.
  • I Italia kan en grunnlovsavstemning 4. desember velte regjeringen. Oppildnet av Brexit og Trump har Matteo Salvini i det høyreorienterte populistpartiet Lega Nord lansert seg selv som presidentkandidat.
  • Også i Sverige og Danmark har høyrepopulistiske, innvandringskritiske partier hatt stor framgang.