På tre uker har Jimmy Donaldson (21) med kampanjen #TeamTrees skaffet 15 millioner dollar, nærmere 140 millioner kroner, til å plante 15 millioner trær. På YouTube og sosiale medier kaller han seg Mr Beast. Målet er å skaffe penger til 20 millioner trær innen starten av 2020. Tesla-gründer Elon Musk har donert 1.000.000 trær og den norske musikkprodusenten Alan Walker annonserte på Twitter at han gir 100.001 dollar.

– Folk gjør narr av vår generasjon med at vi driver retweet-aktivisme og ikke faktisk gjør noe. Dette er din sjanse til å gjøre noe, sier Mr Beast i en video.

På det klippet er han og noen venner i gang med å plante trær på en plen i Oregon i USA. Donaldson innser at han har klart 300 trær på en dag, og at 20 millioner blir mye.

Stor skala

Sammen med en annen youtuber, Mark Rober, har Donaldson siden mai planlagt kampanjen og engasjert influenser-venner for å nå målet. Mellom musikk og tekstplakater og diverse effekter sier Donaldson at han ikke har vært den mest miljøvennlige alltid, og tenkt at andre får finne ut av det med miljøet. Men nå ønsker han hjelp fra YouTube-publikummet. I stedet for å plante selv går pengene nå til Arbor Day Foundation, en amerikansk organisasjon som har jobbet med treplanting og bevaring av skog siden 1972.

– MrBeast og Mark Rober tok kontakt, og vi sa ja til å stille opp med vår ekspertise. For oss var det gøy å få støtte fra en bevegelse som klarer å mobilisere til treplanting i en slik skala som dette, sier Kim Peacock i Arbor Day Foundation i en e-post.

Organisasjonen har de siste to årene plantet rundt 30 millioner trær. De 20 millioner #TeamTrees-trærne blir plantet fra 1. januar 2020 til utgangen av 2022.

– Disse 20 millioner trærne vil bidra til å sikre renere luft og vann, sørge for et større naturlig leveområde for villmark og bidra til å svekke klimaendringer, sier Peacock.

Mobiliserer

Leder for ungdomsorganisasjonen Changemaker, Embla Regine Mathisen, synes det er flott at Mr Beast klarer å mobilisere mange unge mennesker til å gjøre noe positivt for verden. Hun tror han når målgrupper som ikke nødvendigvis Changemaker når lett. Mathisen understreker at sosiale medier har vært viktig for å mobilisere unge til klimastreik dette året. Men hvor viktig #TeamTrees er for klimaet, er hun mer usikker på.

– Jeg tror mange kan sitte med en følelse av at man bidrar med noe litt annet enn å arbeide for klimaet, sier hun.

Mathisen mener det er viktigere å bruke 50 kroner på å bli medlem i en organisasjon som daglig jobber med sakene du brenner for.

– Nøkkelen er at vi får samlet oss i en bevegelse for en mer rettferdig verden. Det er viktigst for å få frem varige og strukturelle endringer, sier Changemaker-lederen.

1. nestleder i Natur og ungdom, Haldis Tjeldflaat Helle, synes kampanjen er et eksempel på at mange vanlige mennesker, og særlig ungdom, har stort engasjement for å løse natur- og klimakrisen.

– Det holder ikke bare å plante flere trær, vi må også stanse avskogingen, ta vare på den sårbare naturen vår og kutte CO2-utslipp i et helt annet tempo enn i dag. Ansvaret for at det skjer, ligger på politikerne, sier Helle.

420 per person

Hvor mye er 20 millioner trær? Ifølge anslag gjort av forskere blir det ifølge tidsskriftet Nature 10 milliarder færre trær i verden hvert år. 15 milliarder trær blir ødelagt, og så blir det plantet 5 milliarder. Lenge har satellittbilder blitt brukt til å anslå hvor mye skog det er i verden. Men nå har blant annet forskeren Thomas Crowther arbeidet for kartlegginger som måler skogtettheten i stedet, og funnet at verden har åtte ganger mer skog enn anslått tidligere, og har 3,04 billioner trær. Det vil si rundt 420 trær per person.

Med dagens utvikling vil 1,4 av disse 420 trærne bli borte hvert år. Om 150 år er antallet trær per person omtrent halvert.

Gamle trær

Trude Myhre er biolog og jobber med skogspørsmål i organisasjonen WWF. Hun understreker at det som bidrar mest til å redusere klimaproblemer, er å bevare den skogen som står, særlig gammel skog, og å unngå flathogst.

– Det tar lang tid før et nyplantet tre tar opp like mye CO2 som en gammel skog gjør. I vårt område ligger den største andelen av karbon i bakken, og da er er mer av karbonet lagret i bakken enn i vegetasjonen.

Ifølge Myhre er skogbeltet gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland og over til Canada og Oregon i USA der #TeamTree-initiativet startet, verdens største karbonlager i skog.

– Derfor jobber jeg for å få økt skogvernbudsjettet, sier WWF-rådgiveren.

Hun mener at når Norge bruker store beløp på å redde regnskog i andre deler av verden, bør regjeringen også sette av en milliard årlig til å verne skog i Norge. Ifølge Myhre er mange private skogeiere interessert i å verne skog frivillig, fordi staten betaler en erstatning. Mens Stortinget har vedtatt at 10 prosent av norsk skog skal vernes, er det til nå vernet 3,7 prosent.

Vekstfart

Seniorforsker Erik Framstad i Norsk institutt for naturforskning mener at det ikke er helt enkelt å svare på om det å plante et tre er et godt klimatiltak. Det kommer an på hvor treet plantes, om det er av et treslag som hører hjemme i vegetasjonen der det blir plantet, og hvor raskt treet vokser.

– Jo raskere trærne vokser, jo bedre er opptaket av CO2. Men det er også en del andre effekter av skog som påvirker klimaeffekten. Skog påvirker solrefleksjonen og andre biofysiske effekter som produksjonen av vanndamp og varmestråling. Derfor er regnestykket ikke så enkelt som man i FNs klimapanel har hatt som vedtatt sannhet en periode, sier Framstad.

Men han understreker at skogplanting på områder tropiske strøk der det har vært mye avskoging, er helt klart bra.

En treplantasje i et tropisk strøk kan virke positivt på klimaet etter bare sju til ti år. I Norge vil et tre vokse saktere, og det kan gå både 100 og 200 år før det nye treet har gjort opp for et tre som ble hogd, ifølge Framstad. Men han legger til Skogeierforbundet vil hevde at det tar kortere tid.