Voldtatte renses i hellig bekk

– De religiøse lederne i jesidisamfunnet gjorde en tidlig avgjørelse: disse kvinnene skulle tas imot og få støtte. De skulle tilbake inn i samfunnet, sier hun.

Yusra Abdullah Ghanim er tydelig ikke vant til den norske vinterkulda, og snakker ikke engelsk, men engasjementet trenger vi ikke tolkens hjelp for å se.

Ghanim jobber som sosialarbeider for Kirkens Nødhjelp (KN) i Irak, der hun er tett på mange av kvinnene som ble tatt av IS som sexslaver. Det er disse kvinnene Nadia Murad, som mottar Nobels fredspris mandag, kjemper for skal få rettferdighet.

Ble tatt som sexslaver

Da terrorgruppa Islamsk Stat (IS) var på sitt sterkeste i Irak og Syria, begikk de folkemord mot jesidiene. Tusenvis av sivile ble massakrert, og store deler av folkegruppa er fortsatt på flukt. Mange er stadig vekk savnet.

– Mange kvinner som var fanget av IS fikk høre at hvis de reiste tilbake til jesidiområdene, ville de bli drept. Kvinnene var redde for å komme tilbake. Men de fleste i samfunnet aksepterte dem, sier Ghanim.

– Eksempel til etterfølgelse

Både Ghanim og KNs tidligere leder i området, Benedicte Hafskjold, forteller om hvordan de religiøse lederne raskt brakte de voldtatte kvinnene til den hellige byen Lalish. Der gjennomgikk de et renselsesrituale med vann fra en hellig bekk i en grotte.

– Det er et viktig symbol om at det vonde er borte, og de er fullverdige medlemmer av samfunnet, sier Hafskjold.

– Lederne snakket med dem om at de er gode, sterke kvinner, forteller Ghanim.

Hafskjold roser håndteringen fra folkegruppas religiøse ledere.

– Dette er et eksempel til etterfølgelse. Det religiøse aspektet er utrolig viktig. Ofte blir jo kvinner frosset ut etter at sånt har skjedd, sier hun.

LES MER: Voldtatte kvinner vender hjem som engler

– Må ikke glemme de grunnleggende behovene

I dag jobber Kirkens Nødhjelp med å tilby kvinnene psykososiale og mentale helsetjenester, henvisning til spesialistleger, og kursing. Ghanim mener at dette ikke er nok.

– Vi kan ikke glemme grunnleggende behov. Mange av familiene mangler fortsatt mat. Hvis du ikke har mat og vann, hjelper det ikke så mye med psykoterapi, sier hun.

Hafskjold poengterer det samme:

– IS er bekjempet, men konsekvensene av det de gjorde er der ennå. Folk bor fortsatt i leire, de sliter med å brødfø familien sin, og de må bearbeide traumene de har fått, sier hun.

Føler fortsatt usikkerhet

Det arbeides fortsatt med å rydde miner i store deler av regionen. Sinjar, den største byen, ligger fortsatt i ruiner. Hafskjold forteller at mange fortsatt ikke føler det er trygt å reise hjem, enda IS for lengst er fordrevet, siden det fortsatt er stor politisk ustabilitet i området.

En beskjed har gått igjen blant mange jesidier Hafskjold har snakket med.

– Når jeg spør folk, sier de at det er veldig viktig med rettferdighet, og at folk blir stilt til ansvar. Internasjonale myndigheter må jobbe både med å rettsforfølge de skyldige, og hjelpe dem med humanitære behov.

Rettferdighet er terapi

Etterspørselen etter rettferdighet er et mønster som går igjen mange steder der voldtekt er blitt brukt som våpen. Inger Skjelsbæk er forsker og har skrevet bok om den politiske psykologien bak voldtekt i krig. Hennes samtaler med voldtektsofre i Bosnia og andre land har trukket henne til en viktig konklusjon: Straffeforfølging av overgripere og krigsforbrytere hjelper for ofrene.

– Det er veldig terapeutisk for ofrene. Det plasserer skammen et annet sted, sier hun.

Dette er ikke bare terapeutisk for offeret, men for hele samfunnet.

– Det blir ikke et spørsmål om hun var full, eller gikk i utfordrende klær, eller noe sånt. Hele fortellingen handler om at det er en krigsforbrytelse, sier Skjelsbæk.

Fra skambelagt til full rapportering

Skjelsbæk forteller at bevisstheten rundt voldtekt i krig har forandret seg sterkt de siste par tiårene. Seksualisert vold har blitt brukt som våpen i flere århundrer, men tidligere ble det ofte skambelagt. Da kunne det ta flere tiår før man fant ut av omfanget.

– Med krigen i Bosnia og folkemordet i Rwanda skjedde det et skifte. Der var det journalister og medisinsk personell til stede som kunne rapportere mens konflikten og voldtektene pågikk, sier Skjelsbæk, som peker på hvilken rolle religiøse og andre ledere i ulike samfunn kan spille for hvordan samfunnet ser på de voldtatte kvinnene:

– Snakker de om kvinnene som om de ikke har noen skyld, og ikke skal føle noen skam, så har det stor betydning for hvordan det blir forstått, sier Skjelsbæk.

– Ideologi av motstand mot likestilling

Hun presiserer imidlertid at det er lite forskning på situasjonen til jesidiene. I tillegg er bruken av seksualisert vold annerledes i denne konflikten enn i tidligere konflikter.

– Det er viktig å huske at IS er en ny type aktør. Voldelige ekstremistgrupper har seksuelle overgrep mer integrert i deres måte å drive krig og terror på enn i tidligere konflikter, fordi deres ideologi er basert på motstand mot moderne likestilling og kjønnstoleranse.