‘Voksne føler seg fremmedgjorte i egne menigheter’

– Ungdom er ikke bare fremtiden, men nåtiden, har man sagt. Hva skal man da tenke når man er 50 år? Før skulle ikke barn og unge høres eller synes, nå lurer mange eldre på om det samme gjelder dem, sier pastor Torbjørg Oline Nyli i Ytre Randesund misjonskirke.

I 2015 publiserte hun ­boken Etterlysning: åndelige foreldre, som utfordret til mer kontakt mellom unge og voksne i menighet. Den ferske oppfølgeren Generasjon savnet er ­basert på Nylis inntrykk etter å ha holdt kurs og foredrag i en rekke ­kirkesamfunn, særlig frikirkelige. Her argumenterer hun for at en hel gruppe voksne ofte er fraværende i kirka.

– Dette er voksne med «tomt rede». De som ikke lenger går i kirken på grunn av barna, siden barna har flyttet hjemmefra, forteller hun.

Denne gruppen, som ofte er fra 45 år og frem til tidlig pensjonsalder, kjennetegnes av at de er travelt opptatt med jobb og «endelig» har fått tid til seg selv, forklarer Nyli.

– Jeg skjønner godt at de vil bruke tid på oppussing, reising og hytta. Dette er ikke ment som kjeft, men jeg vil si at de er savnet og ønsket i kirka, sier hun.

LES OGSÅ: Unge ledere får ofte stort ansvar og mye oppmerksomhet, forteller pastor Torbjørg Oline Nyli.

Barn og unge

Ikke bare har denne gruppen sluppet tak i menigheten, men menighetene har også sluppet tak i dem, mener Nyli.

– Det store fokuset på barn og unge har til en viss grad skvist dem ut, sier hun.

Hennes erfaring er at mange voksne som blir værende føler seg fremmedgjort i egne forsamlinger. Mye av dette handler om at musikken som spilles ikke lenger er deres stil.

– Det gjelder nok særlig i frimenigheter, der moderne lovsang har fått stor plass. Lovsangsmiljøet forynger seg stadig, og det er ikke rom for de over 50.

Mange steder retter musikken seg mest mot yngre, mens forsamlingene består av godt voksne, forteller Nyli.

– Har man bommet da?

– Jeg tror ikke det er vond vilje. Men vi har mistet litt for mye litt for fort. Før hadde man strengemusikk, kor og korps i mange menigheter. Nå er det bare lovsangsteamene igjen, sier Nyli.

Hun mener man må komme hverandre mer i møte når det gjelder musikkstil, men etterlyser også flere arenaer uten musikk.

– Vi må ha mer enn «nakkefellesskapet» i benkeradene. Jeg skulle ønske det var flere samlinger der man kunne sitte rundt et bort og bli kjent. Når de kjenner hverandre vil både gitaristen og pensjonisten som plages av lydnivået tåle mer av hverandre.

Ungdommelighet

At yngre favoriseres fremfor eldre er ikke særegent for menigheter. Nyli mener dette sammenfaller med større trekk i samfunnet.

– Det er vanskelig å finne ny jobb når man er over 50. Men det er også et ideal at man skal være «forever 21», der man higer etter det unge og rynkefrie.

– Har den «modne troen» fått dårlige kår når man idealiserer ungdommelighet?

– Ja, det tror jeg. Det er gøy å høre om de sterke følelsene og ferske erfaringene. Men hva med levd liv, vanene som har holdt i 40 år og troen som har overlevd kriser i livet? Jeg skulle ønske de historiene hadde bedre valuta, sier Nyli.

Hun understreker at det er riktig å slippe til de unge, men at dette bør skje uten at voksne slipper tak.

– Det er ikke gitt at den foreldregenerasjonen kirken har mistet kommer tilbake. Dessuten er det mange unge som lengter etter god kontakt med voksne forbilder. Hva skjer med de unge hvis de ikke finner slike forbilder? Jeg er urolig for at de ikke får den troen som vil holde, sier Nyli.

LES OGSÅ:

[ Før var forholdet mellom ungdom og voksne preget av opprør og mistillit. Nå mener forskere at generasjonskløften er mindre enn noensinne.  ]

[ Det religiøse aldersgapet øker ]

[ Kristne studenter mener at tro ikke bør være en privatsak. Likevel prater de ikke om sin tro, viser undersøkelse. ]