Politikk

«Vitner om statlig feighet»

Andreas Hompland synes regjeringen er feig som overlater til rektorer, lærere og foreldre å krangle om skolegudstjenester.

– De synes det er ubehagelig og overlater spørsmålet til den enkelte rektor og lærer, eller lar foreldrene krangle om det, sier Andreas Hompland.

I tros- og livssynsmeldingen, som livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) la fram fredag, tar ikke regjeringen stilling til om det skal tilbys skolegudstjeneste i skoletiden. Den fastslår bare at det i dag er opp til skoleeier og ofte avgjøres av rektor, samt at det skal være et «likeverdig pedagogisk tilbud» for dem som benytter seg av fritaksretten.

– Dette vitner om statlig feighet, fortsetter Hompland.

LES OGSÅ: Den norske kirke nummer én i ordning for trosstøtte

Karl Marx sin potetsekk

Som sosiolog, frilynt nynorskmann og mangeårig Dagbladet-mann satt han i Stålsett-utvalget, hvis livssynspolitiske utredning fra 2013 er grunnlaget for trosmeldingen.

– Jeg var med som reserve på nynorskkvoten og representerte ingen, men oppdaget at jeg hørte til den nest største og raskest voksende livssynsgruppen – vi som ikke er medlem av noe som helst. Vi er ikke en gruppe, men en serie.

Hva betyr det?

– Det er et sartriansk begrep. Vi har ikke noe felleskap utenom at vi ikke er medlem av noe. Vi er som poteter i en potetsekk, som Karl Marx ville sagt. Vi har ingenting til felles utover at vi er helt like. Vi er uten kontakt med hverandre.

Hompland og tidligere Ap-statsråd Tove Strand utgjorde «et eget mindretall i utvalget».

– Vi tok dissens på selve mandatet, fordi det bygget på stat/kirke-forliket og en aktivt støttende livssynspolitikk. Vi mente den måtte være nøytral og tilbakelent.

Trossamfunn bør som del av sivilsamfunnet finansieres lik frivillige organisasjoner, mener han – ikke ha en egen finansieringsordning.

LES OGSÅ: Ropstad: Andre tros- og livssynssamfunn har ingenting å frykte

Unnfanget av Anniken Huitfeldt

Stålsett-utvalgets historie kan skrives over samme lest som Den norske kirkes trosbekjennelse, skal vi tro Hompland:

– Unnfanget av Anniken Huitfeldt, født under Hadia Tajik og Rigmor Åserud, død og begravet i en departementsskuff, for så å bli vakt opp fra de døde under Kjell Ingolf Ropstad. Hahaha! Det er en helt reell beskrivelse.

At utvalget ble «født» av to personer, skyldes at ingen av de to kulturministrene Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik var medlem av kirken, noe som inntil nylig var et krav for å ha statsrådansvar for livssyn. Derfor måtte Sturla Stålsett også levere utredningen til fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

Hompland minnes hennes kommentar da hun mottok den og legger om til hedmarksdialekt:

– «Folk vil itte at kjærka skal bli tatt fra dom». Hun tilhører den østlandske delen av Ap som, på samme måte som Senterpartiet, aldri har vært for å fjerne statskirken. De synes den var helt grei som den var. Den hører nå til i bygda, som «dei gamle Fjell i Syningom». Men man må ikke blande inn for mye religion. Ap synes den er kjekk å ha som en praktisk del av statsapparatet og velferden

LES OGSÅ: – Støtter å skrote kvinnekvoter i trossamfunn

Det gode, gamle turbanspørsmålet

Stålsett-utvalget tok stilling til en rekke stridsspørsmål i det nye, livssynsmangfoldige Norge – fra religiøse hodeplagg og symboler i domstoler til julegudstjenestene dette intervjuet startet med:

– Stålsett-utvaglets hovedbudskap var ideen om «det livssynsåpne samfunn». Det skal være rom for alle livssyn i det offentlige rom, så lenge de ikke monopoliserer det eller stenger andre ute. Derfor ble det strid om skolegudstjeneste, for der legger skolen bare til rette for ett. Her skyver regjeringen ansvaret for likebehandling av trossamfunn fra seg. Dette er et prinsippspørsmål der staten må ha en preferanse, sier Hompland.

Flertallet i utvalget åpnet likevel for skolegudstjenester, forutsatt et likeverdige alternativt tilbud.

Et annet stridstema utvalget behandlet var religiøse symboler og plagg på ansatte i institusjoner som utøver statlig makt. Mens flertallet i utvalget åpnet for dette – kun med forbehold om at det ikke måtte gå utover praktisk utføring av arbeid – sier regjeringen nå tvert nei.

– Der er de enige med min dissens. Vi i mindretallet mente at når du må representere staten, men ikke har noe valg – for eksempel ved verneplikt – så må staten respektere religionsfriheten din. Det er det gode, gamle turbanspørsmålet. Men er du uniformert som et tegn på at du representerer den ansiktsløse, statsmakt, kan du ikke blande inn religiøse symboler

ALF GJØSUND: «Har kirken fått en ny festdag?»

– Sharia er ikke del av Norges ekteskapsordning

Et flertall i utvalget gikk inn for obligatorisk sivil vigsel – at vigselsretten skulle tas fra trossamfunnene.

Historier om vansker med å få reell skillsmisse som muslim eller katolikk, var og er et bakteppe denne debatten. Trosmeldingen tar ikke stilling, statsråd Ropstad mener dagens ordning fungerer.

– Vigselsretten bør ikke outsources til menigheter, men hvis folk som er viet etter ekteskapsloven vil la seg velsigne eller ha en seremoni i sitt trossamfunn, så gjerne det. Vi slo fast at vigselsretten måtte være sivilrettslig for å understreke at verken sharia-lov eller katolske sakramenter er Norges ekteskapsordning, sier Hompland.

LES OGSÅ: Tommel opp fra Livssyns-Norge

– Jækla lei Ap-politikere som vil straffe trossamfunn på pungen

Regjeringen åpner i trosmeldingen for å nekte statsstøtte til trossamfunn som utøver «negativ sosial kontroll». Utvalget var derimot uenig seg imellom, ifølge Hompland:

– Jeg er personlig jækla lei av sånne Ap-politikere, som med jevne mellomrom har rykket ut og vil ta pengene fra Frelsesarmeen eller Den norske kirke hvis de ikke vil ansette homofile og så videre, som vil straffe dem på pungen for meningene de har. Det er noe annet hvis trossamfunn bryter loven, men negativ sosial kontroll er ikke et lovbrudd.

Regjeringen sier derimot tvert nei til å stille krav om kvinneandel i trossamfunns ikke-teologiske styringsorganer, noe Ap har tatt til orde for.

Et knapt flertall i Stålsett-utvalget ville stille lovkrav om at trossamfunn ikke kan utelukke kvinner fra organer som forvalter statsstøtte.

– Her sto jeg som hedning sammen med dissenterne mot de statskirkelige og mer sosialdemokratisk hellende, sier Hompland, og utdyper:

– Spør den katolske kirke eller det jødiske trossamfunnet hvordan de forholder seg til skillet mellom administrative og teologiske organer. De vil si at det er kunstig, at det bare er den norske, administrative folkekirken som har sånne skiller, som har innført et toregimentssystem. I ordentlige trossamfunn, holdt jeg på å si, så glir de to over i hverandre i mer teokratisk retning.

---

Homplandsk ordliste

  • Serie: Begrep fra den franske, eksistensialistiske filosofen Jean-Paul Sartre.
  • Toregimentssystem: Henspiller på den lutherske, teologiske toregimentslæren, som skiller mellom det åndelige og det verdslige regiment.
  • Teokratisk: Styreform der politisk makt i teorien utgjør fra en Gud og i praksis utøves av presteskapet.
  • Dissenter: Medlem av et kristent trossamfunn utenfor den dominerende kirken. Først med Dissenterloven av 1845 ble det lovå være medlem av andre trossamfunn enn statskirken.
  • «Dei gamle Fjell i Syningom»: Linje fra Ivar Aasens dikt, Dei gamle fjelli.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk