Kirke

Ropstad: Andre tros- og livssynssamfunn har ingenting å frykte

OVF-avgjørelsen kan få konsekvenser for offentlige tilskudd – både til Dnk andre tros- og livssynssamfunn. Kjell Ingolf Ropstad ønsker derimot å berolige de urolige: Dagens finansieringsordninger består.

Fredag la statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) frem stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond (OVF) og ny lov om tros og livssynssamfunn (trossamfunnsloven).

Ropstad la vekt på at Den norske kirke (Dnk) sine verdier og eiendommer skal sikres for fremtiden. Fra før var det kjent at statsråden har bestemt at OVF skal deles mellom kirken og staten, og at hele verdien av fondet skal komme Dnk til gode.

– Den norske kirke får eiendomsretten til eiendommer med en særlig betydning for kirken. Øvrige eiendeler og eiendommer som ikke har særlig verdi for kirken vil staten bli eier av. Vi vil gå i dialog med Den norske kirke for å avklare hva slags eiendommer kirken skal ha, utdyper Ropstad.

Han understreker at det har hele tiden vært Den norske kirkes beste som har vært statsrådens prioritering underveis i arbeidet. Underveis i arbeidet har det også blitt drøftet om Dnk burde ha eiendomsretten til hele fondet, men det mener Ropstad ville utfordret dagens offentlige finansiering av Dnk.

– Dagens ordning ville kommet i en annen stilling dersom kirken ble tildelt en formue på flere milliarder. Jeg tror ikke kirken er tjent med en slik ordning. Med den ordningen vi her foreslår kan dagens finansieringsordninger, både kommunale og statlige, bestå. Det sikrer forutsigbarhet og stabilitet, mener Ropstad.

LES OGSÅ: Milliardverdier går til Den norske kirke

Mener Den norske kirke har mye å juble for

De verdiene som staten blir eiere av skal motsvares med en statlig innsats til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg, står det i stortingsmeldingen.

– Det er snakk om store summer og kommunene skal også bidra. Dette handler om å bevare viktige kulturminner og det vil måtte foregå over flere år. Samtidig som staten skal bruke store summer på å sette i stand kirkebygg vil kommunens ansvar for å sikre kirkebyggene fortsatt være gjeldende, utdyper statsråden.

Hvordan staten skal finansiere innsatsen overfor kirka vil Ropstad og departementet komme tilbake til. Det kan enten dreie seg om ordinære bevilgninger over statsbudsjettet eller det gjenværende OVF som staten vil være eier av.

Dette er blitt fremstilt som en gavepakke for Dnk, men disse eiendommene som betraktes som kirkens «arvesølv» vil jo nå bli overført til staten. Hvorfor ble det sånn?

– Her er det en viktig avklaring av eierskap, men samtidig: Akkurat hvem som eier festetomtene er én ting - men verdiene av det skal altså komme Den norske kirke til gode. Så kan du spørre kirken om de vil ha masse små festetomter og eie vannkraftverk. Det får de heller svare på, men jeg ser dette som en jubeldag for kirken, svarer Ropstad.

LES OGSÅ: Ropstad: – Vi skal sikre våre verdifulle kirkebygg for fremtiden

– Ingenting å frykte

I stortingsmeldingen blir det også understreket at på kort eller lengre sikt vil de offentlige tilskuddene til Dnk kunne bli redusert som følge av at OVF går til Dnk. Det slås også fast at dette kan få konsekvenser for de offentlige tilskuddene til tros- og livssynssamfunnene utenom kirken. Likevel mener Ropstad de andre tros- og livssynssamfunnene ikke har noe å frykte.

– OVF har bidratt med omtrent 40 millioner kroner til Dnk de siste årene og i tillegg omtrent like mye til vedlikehold av presteboliger og lignende. Jeg tror man ofte har tenkt at denne summen har vært mye større. Det som signaliseres her er hva som skjer når fondet forsvinner – hva som skjer med de 40 millionene. Det må bli en del av de årlige budsjettspørsmålene som kommer.

– Står man ikke i fare for at det blir mindre til de andre tros- og livssynssamfunnene da?

– Med tanke på pengesummen det er snakk om mener jeg svaret er nei. Det vil ikke bli noen stor endring for andre tros- og livssynssamfunn. De har ikke noe å frykte, fastslår Ropstad.

LES MER: Politikerne ruster seg til kamp om arvesølvet

«Realistisk løsning»

Ropstad mener ikke denne meldingen betyr at det er over og ut for OVF slik vi kjenner det i dag.

– Selv om man løfter ut en del eiendommer som har betydning for kirken pluss noen midler til å vedlikeholde den, så vil det jo fortsatt være en del verdier igjen. En mulig løsning kan da være å forvalte fondet som det er i dag. Det er noe vi må snakke videre om.

Ole-Wilhelm Meyer, direktør i OVF, kaller stortingsmeldingen for en «realistisk løsning».

– Den løsningen som er skissert for oss er en realistisk løsning som vi vil arbeide for. Dette er for oss en påminnelse om hvilken oppgave vi har og hvor viktig den er. I praksis vil det ikke bety noen umiddelbar endring i fondets oppgave, sier Meyer.

Han opplever at strategien for fondet ligger fast og det er godt bekreftet i meldingen.

– Det ligger i sakens natur at denne saken vil ha lang behandlingstid, men vi ser en ambisjon om at ting vil skje og det er vi glade for.

LES OGSÅ: Har kirken fått en ny festdag?

– Spørsmålet om eierskap ikke viktigst

I en pressemelding sendt ut fredag ettermiddag legger Den norske kirke vekt på at de er positive til stortingsmeldingen om OVF.

– Det er naturlig at departementet ser OVF i sammenheng med den totale finansieringen av tros- og livssyn. Tidligere har vi ikke hatt konkrete alternativ å vurdere, derfor er vi positive til å studere begge disse to løsningsforslagene nærmere. Nå må vi gå i dialog med departementet for å finne ut hva hvert enkelt alternativ konkret vil bety, og vurdere konsekvensene for Den norske kirke, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet.

Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen mener det grepet regjeringen nå tar er å overta verdier i fondet, for deretter å føre dem tilbake til bruk i vedlikehold av verneverdige kirker.

– Da blir spørsmålet om eierskap ikke det eneste viktige, men hva midlene skal brukes til og hvordan bruken best kan innrettes. Så vil det bli et spørsmål om staten nå tar kirkens penger for å bidra til å finansiere vedlikehold av vår felles kulturarv - uten at staten kommer med et eget bidrag.

Hun understreker at Dnk ikke har noe egeninteresse i å forvalte festetomter og småkraftverk.

– Vi er først og fremst opptatt av å ha en økonomi som gjør oss i stand til å være kirke for 3,7 millioner medlemmer over hele landet, sier Vad Nilsen.

LES MER: Kamp om «arvesølvet»

---

Opplysningsvesenets fond

  • Opprettet i 1821. Forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke.
  • Er en av landets største grunneiere. Forvalter presteboliger, andre bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer.
  • Skaper inntekter som brukes til å støtte ulike kirkelige formål og finansiere vedlikehold og drift av 363 presteboliger. I 2017 bidro OVF med 135 millioner til Den norske kirke.
  • Inntekter fra festetomter er en stor inntektskilde.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke