Vil være ambassadører for forsoning

LUND/MALMÖ i SVERIGE: Det var historisk sus over høytideligheten i Lund domkirke mandag, da topplederne i den lutherske kirkefamilien og i Den katolske kirke sammen innledet feiringen av 500-årsjubileet for den lutherske reformasjonen. Grunntonen var å erstatte mange hundreår med splittelse, konflikt, og polemikk – med forståelse, dialog og vilje til ta hverandre i beste mening.

LES OGSÅ: Norsk preses skal introdusere paven.

Symboltungt

Den symboltunge gudstjenesten rommet både anger, skyld og bot, bønn om tilgivelse og helbredelse for fortidens synder og misforståelser – og forpliktelse til å gå sammen inn i en ny dialogens tid.

«Herre, hjelp oss til å være forent med deg, slik at vi sammen kan gi et tydelig vitnesbyrd om troen og Guds kjærlighet», sa pave Frans i sin sterkt personlige preken.

Han viste til de store, økumeniske fremskritt som er oppnådd gjennom 50 år med dialog.

LES MER: Pavebesøket skal plastre sår etter 500 års splittelse

Forsoningens vei

– Vi har begynt vandringen, vår felles forsoningsvei. Vi må ikke resignere på grunn av avstand som mange års kirkesplittelse og konflikt har skapt, men arbeide for å overvinne motsetninger og forstå hverandre bedre, sa Den katolske kirkes leder i sin tale.

– La oss ikke kaste steiner på hverandre. La oss bygge ned hindre, bygge broer der vi kan – og være ambassadører for forsoning, sa generalsekretæren i Det lutherske verdensforbund, Martin Junge, på gudstjenesten i den monumentale katedralen helt sør i Sverige.

Inntil 1536 var Lund domkirke sete for Europas største katolske erkebispedømme. Etter reformasjonen ble Lund et åndelig sentrum for protestantismen i Norden. Og i Lund ble Det lutherske verdensforbund etablert for 70 år siden.

Helga Haugland Byfuglien, Den norske kirkes ledende biskop, spilte en sentral rolle i gudstjenesten. Byfuglien, som også er en av visepresidentene i Det lutherske verdensforbund (LVF), leste en introduserende tekst før pave Frans og presidenten i LVF, biskop Munib Younan, signerte en felleserklæring.

Byfuglien var den som i gudstjenesten tydeligst pekte på ett av de konflikttemaene som ikke er løst og som mange kristne opplever som det aller såreste og mest krevende: At Den katolske kirke sier nei til nattverd for ikke-katolikker og nei til felles nattverd med andre kristne kirker.

LES OGSÅ: Den norske kirke forstod ikke pavebesøkets betydning

– Det smertefulle

– Det at vi ikke kan feire nattverd sammen, er det mest smertefulle og synlige som gjenstår, sier hun til Vårt Land.

– I vår kirke har vi et åpent nattverdbord. Det har ikke Den katolske kirke. Det må vi ha respekt for. Men jeg synes det er smertefullt og vanskelig å forstå, når vi står sammen om det viktigste – nemlig forståelsen av evangeliet.

– Tror du at du i din levetid får oppleve at du kan gå til nattverd i en katolsk gudstjeneste?

– Ja, jeg håper og tror at det skal være mulig, om noen år, svarer Helga Haugland Byfuglien.

Uformelt storstevne

Etter gudstjenesten i Lund domkirke reiste hun, paven og flere hundre andre gudstjenestedeltakere til Malmö Arena for å delta i et åpent og mer uformelt storstevne. "Together in Hope" var temaet her, og felles kristen innsats i arbeid for fred, flyktninger, og klimarettferdighet ble løftet fram i hallen som rommer 15.000 mennesker.

En samarbeidsavtale mellom Caritas International og Det lutherske verdensforbunds bistandssammenslutning World Service ble undertegnet.

Også på dette arrangementet deltok pave Frans, biskop Munib Younan og Martin Junge fra Det lutherske Verdensforbund, sammen med artister, kor og internasjonale gjester. Blant dem var den kaldeiske biskopen av Aleppo, Antoine Audo og løperen Rose Nathike Lokonyen fra Sør-Sudan, som deltok i OL i Rio de Janeiro for det såkalte flyktningelaget.

Billettinntektene ved eventet i Malmö Arena går uavkortet till støtte for Syria-krigens ofre.