På årets Diakonikonferanse ved VID vitenskapelige høgskole fortalte flere aktører om sine erfaringer med å ta konkrete saker ut i det offentlige rom, som er hovedtematikken under konferansen.
Som diakon i Fjell menighet i Drammen har Signe Myklebust kastet seg inn i flere saker, og opplevd å bli hørt.
– For å lykkes med det, er det helt avgjørende å ha et nettverk som støtter opp under saken. Det tar litt tid å bygge slike forbindelser, men det gir tyngden som skal til for at politikere faktisk tar ballen og griper inn. Politiske vedtak er ikke nødvendigvis en ugjennomtrengelig mur, har hun erfart.
LES MER: Diakoniprisen til Eilev Erikstein
Lokale aktører
Myklebust har opplevd at politikere har snudd, for eksempel i saker om nedleggelse av asylmottak.
– Men det er viktig å gripe anledningen når det foreligger en konkret urettferdighet, det nytter ikke å gå ut med hva som helst – bare for å vise seg i det offentlige rom, sier hun.
Hun mener det er avgjørende å spille på lag med andre lokale aktører, og da må det bygges opp kjennskap og tillit over tid.
– Min erfaring er at det er verdt å stå frem, og belastningen er mindre enn jeg trodde. Nå føler jeg at jeg har opparbeidet legitimitet, og har fått en talerstol. Men det har tatt noen år å bygge opp den posisjonen, forteller hun.
Amir Hashani har kosovo-albansk flyktningbakgrunn og kom til Norge som ettåring.
Han har vokst opp med fordommer på mange plan. Han er muslim, har cerebral parese, og sitter i styrer for både Handikapforbundets Ungdom og Cerebral parese-foreningen – og han er homofil og engasjert i Skeiv ungdom.
– Med det utgangspunktet er det vanskelig å leve et A4-liv, og det er jeg egentlig veldig glad for. Jeg ville hatet en fast 9-16-til værelse, fortalte han.
Skam og redsel
Han forteller om en oppvekst med skamfølelse og redsel, og våget ikke å stå frem som seg selv før han var godt voksen.
– Det var en oppvåkning fra jeg var 14, til jeg stod åpent frem som homofil da jeg var 19. Det var en strevsom periode, men jeg ble kjent med – og trygg på meg selv. Å gå offentlig ut, var en stor lettelse, og knuste mye av fordommene. Det var verdt det – og ble et stort steg fremover for hele min tilværelse, forteller han i dag.