Slår et slag for mannlige diakoner

Fredag ble Eilev Erikstein, prostdiakon i Vest-Telemark, tildelt den nasjonale Diakoniprisen ved årets diakonikonferanse på VID vitenskapelige høgskole.

I 28 år har mannen som vokste opp i Trøndelag og Elverum vært en tydelig stemme og representant for kirken i Tokke, Vinje, Nissedal, Kviteseid og Fyresdal. Ikke bare på kirkens egen arena, men i en fast spalte i Vest Telemark Blad, i samtaler med bygdefolk i butikken og på bensinstasjonen, i ei livssynsgruppe i distriktspsykiatrien, eller som nå nylig: leder for en fakkelmarkering for at fangene i fengslet i Fyresdal skal få bli i bygda.

– Diakonen må ha et blikk ut mot samfunnet, og være en stemme for rettferdighet i det offentlige rom. Jeg opplever at jeg lever i spennet mellom gudstjenesten søndag formiddag og feltarbeidet resten av uka. Vi må ikke ha en kirke som baserer seg på fine opplegg og programposter, men glemmer den enkle og nære relasjonsbyggingen, sier Erikstein.

Tillitsarbeid

Erikstein liker å være i aktivitet, også på jobben. Et stillesittende liv på et kontor med kaffekoppen i hånda er ikke noe for ham. Det bør det ikke være for andre diakoner heller, mener han.

At diakonifaget i dag fremstår som et så feminint fag, for eksempel ved at det bare er 20 prosent mannlige diakoner i Norge, bekymrer han. Selv om yrkesgruppen hans er i samme situasjon som for eksempel læreryrket, mener han det må være en utfordring for kirken å presentere andre sider av yrket enn den oppfatningen mange har, også uavhengig av kjønnsfordelingen: En litt satt og koselig jobb, hvor man bruker mye tid på å sitte i ring og snakke om følelser.

– Det er både en feminin og en maskulin jobb. Diakoni er først og fremst et tillitsarbeid, hvor trofasthet er et nøkkelord. Selv har jeg også hatt stor nytte og glede av å ha vært på samme sted over lang tid.

LES MER: Støttegrupper etter samlivsbrudd

Ekstra hudlag

Selv om Eilev Erikstein i dag jobber mye ute i felten, er han dypt takknemlig for sykepleiererfaringen fra Diakonihjemmet.

– Det å være tilstede for pasienter i en vanskelig tid, vaske dem og prate med dem, ga meg en nærværskompetanse jeg siden har hatt stor nytte av. Å kunne møte mennesker i slike sårbare situasjoner, har gitt meg noen av mine største øyeblikk i livet.

Ifølge Erikstein har Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp, hevdet at diakonien gir dem et ekstra hudlag i møte med verdens nød. Når diakoner også har et stort hjerte for menneskene i sin egen by eller egen bygd, mener prisvinneren at den viser en kirke slik han mener den bør være.

– Jeg har ofte tenkt på hvorfor kirken ikke har like mange diakoner som prester. Vi har fått en Ordets kirke, og selv om det talte ordet er viktig, kan det aldri erstatte kirkens direkte nærvær og omsorg for menneskene.

Her mener han kirkens diakonitjeneste kan ha mye å lære av Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.

LES MER: Fakkeltog for å beholde fengselet

Læremestre

Erikstein vil gjerne dele prisen med hans gode læremestre innen diakonien: Dag Rakli, Per Emanuelsen og Ivar Solbu. De gikk foran som gode eksempler, og ga ham en forståelse for hvor viktig og nyttig diakoniarbeidet var – også for menn, sier han.

I juryens begrunnelse for prisen han har fått, heter det blant annet at Eilev Erikstein har vært en svært synlig diakon og en tydelig stemme i det offentlige rom på vegne av mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner.

---

Diakoniprisen

• En nasjonal pris som Stiftelsen Crux deler ut hvert annet år, i samarbeid med Det Norske Diakoniforbund, Kirkerådet og Norges Kristne Råd.
• Prisen deles ut til diakonale organisasjoner, virksomheter eller enkeltpersoner som har gjort en særlig fortjenestefull diakonal innsats.

---