Nyheter

Vil skape et grønt folkeparti

Forbrukskritikeren Arild Hermstad kan ta over for Rasmus Hansson i ledelsen av Miljøpartiet. Da kan det bli ny politisk meny i partiet også.

– På sikt må vi bli et bredt, grønt folkeparti, sier Hermstad, innstilt som ny talsperson av valgkomiteen i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Som leder av Framtiden i våre hender (FIVH) i hele 16 år var Hermstad utrettelig aktivist og samfunnsdebattant for mer rettferdig fordeling og mot høyere materielt forbruk. Dette engasjement er med i bagasjen når han på landsmøtet i ettermiddag stiller til valg som ny talsperson ved siden av Une Aina Bastholm.

– Grønne partier må spille den rollen Ap hadde i etterkrigstiden: Være århundrets viktigste endringskraft, og MDGs oppgave er å være den sterkeste drivkraften, sier Hermstad.

Hump i veien.

Men i oppslutning står MDG på stedet hvil. Stortingsvalget i fjor ga ørliten fremgang. Men med 3,2 prosent var partiet fortsatt under sperregrensen. Bare Bastholm – som toppet listen i Oslo – kom inn på Stortinget. Ved neste stortingsvalg vil MDG ha vært enpersonsgruppe i åtte år.

– Hvordan skal du bidra til å snu dette og løfte partiet?

– Valget i fjor ble en hump i veien, etter et godt lokalvalg i 2015. Jeg vil bidra til å bygge selve organisasjonen sterkere. Neste store jobb for MDG er å gjøre et enda bedre lokalvalg i 2019 enn vi gjorde i 2015. Det skal vi klare. For MDG har en mengde dyktige og engasjerte folk som sitter i kommunestyrer og nå virkelig begynner å få dreisen på arbeidet.

LES OGSÅ: Sier ja til at barn kan få fire foreldre

Muskler lokalt

Om det bare er én på Stortinget, har partiet til gjengjeld 230 representanter i norske kommunestyrer og 36 innvalgte i fylkesting.

– Et bredt MDG – eller et spisst klimaparti?

– Lokalt har vi folk som før lokalvalget kan vise frem den store bredden i politikk som MDG faktisk har. MDGs kjerne er miljø, men mange andre saksfelt kan også være koblet til miljø. På lang sikt kan vi bli et grønt folkeparti, svarer Hermstad.

Solidaritet

Mulighet til å markere mer bredde ligger også i at MDG alt inngår i et fellesskap av europeiske grønne partier, som ønsker internasjonal solidaritet i kontrast til nåtidens sterke rop om nasjonale interesser. Hermstad tror MDG også kan stå opp for en annen type skolevesen – og «fremelske en annen type undervisning».

– Hvordan skiller du deg fra Rasmus Hansson?

– Vi er ganske forskjellige. Vi tilhører ulike generasjoner, han er biolog, jeg er samfunnsviter. Lederstilen er nok forskjellig. Hans bakgrunn er fra mer tydelig natur- og miljøarbeid, min stammer klarere fra arbeidet for internasjonal solidaritet.

LES OGSÅ: Her er guiden til det store biodramaet

Motstemme

Som motkandidat møter 51-årige Hermstad den 31 år gamle Farit Shariati fra Vadsø. Men Hermstad er enstemmig innstilt av valgkomiteen og støttes sentralt i partiet.

Hermstad toppet MDGs liste i Hordaland ved forrige stortingsvalg. Men det er gjennom debatter, leserinnlegg, radio- og fjernsynsrunder for organisasjonen FIVH at Hermstad har markert seg som motstemme.

– Hvorfor gikk du fra aktivisme til MDG, i stedet for et mer etablert parti som Venstre eller SV?

– FIVH er jo et veldig ambisiøst prosjekt – det handler om å løse så mye som mulig av den globale krisen. MDG er det eneste partiet som har de samme, store ambisjonene i orden. Jeg vil sørge for at MDG forsøker å komme på innsiden i de rommene der 
beslutninger tas.

Velge side?

Det var nettopp i forhandlingsrommene MDG håpet de skulle være etter forrige valg: Spille en nøkkelrolle mellom blokkene i Stortinget. Den drømmen brast.

– Norge hadde sett veldig annerledes ut om det var vi – og ikke KrF – som var på vippen. Med hånden på hjertet kan jeg si at miljøpolitikken ville vært mye mer synlig for alle.

Akkurat som KrF kom MDG i en skvis mellom blokkene i debatten om regjeringsalternativer i valgspurten. Analytikere mener at uklarheten om hvilken regjering man ville få med MDG, kan ha bidratt til å holde partiet under sperregrensen.

– Vi kom jo i en skvis. Vi ville ikke ha Frp – og Ap ville ikke ha oss. Når nesten «alt» de siste dagene handler om det blå eller det røde partiet skal ha stats-
ministeren, blir det krevende å få interesse for MDG.

– Vil dere tydelig velge side før neste valg?

– Vi bør først ha en grundig diskusjon. Har vi hatt en borgerlig regjering – og den ikke har levert i miljøpolitikken? Da bør vi velge side som et midlertidig og ikke-evigvarende valg.

LES OGSÅ: – Vi trenger ikke rettferdiggjøre oljen

«Presteparti»

Nøkkelpartiet KrF er enkelte steder i landet i et konkurranseforhold til MDG. I Hordaland var MDG «presteparti» før forrige lokalvalg.

– Har du noe mål om å nå dette segmentet, som driver grønn kamp for skaperverket?

– Ja, også i FIVH møtte jeg mange kristne som engasjerte seg for miljøet. Selv om mange vil putte MDG i en fløy, er vår plassering i midten på mange måter noe felles med KrF. Men politisk er erfaringen at KRF «har det i kjeften». Når det kommer til stykket, så tør de ikke.

Internt i MDG har det senere år vært uenighet i verdipolitikk, som om livssynspolitikk, bioteknologi og ruspolitikk.

– Grønn politikk forener i MDG. Jeg tror ikke MDG trenger tydelige posisjoner i disse andre verdispørsmålene, mener Hermstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter