Vil ha mer kontroll over presteutdanningen

– Det er klart kirken har forventinger til hva en prest skal kunne før han eller hun går ut i prestetjenesten. Og det endrer seg i takt med at samfunnet endrer seg, sier generalsekretær i Bispemøtet, Christofer Solbakken.

Onsdag diskuterte bispemøtet hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles til kandidater til prestetjenesten. Per i dag spesifiserer nemlig ikke kirken hva innholdet i et teologistudium skal være.

«Man bør diskutere om kirken i større grad kan være med på å påvirke studiets innhold. Kirken har et behov for kvalifiserte medarbeidere, og det er usikkert om dette uttrykkes klart nok i dag», står det i bispemøtets saksdokumenter.

– Bispemøtet ønsker en tettere og mer regelmessig kontakt med lærestedene, blant annet for å snakke sammen om hva cand. theol-graden skal inneholde, sier Solbakken.

LES MER: Biskoper søker makt.

Dialogkompetanse

Ett av punktene biskopene etterlyser hos nyutdannede prester, er kompetanse innen religionsdialog, forteller biskop Solveig Fiske.

– Kirken står i overgangen mellom å være statskirke og å være en lovforankret folkekirke i et pluralistisk samfunn. Da trenger prestene religionsdialogskompetanse, sier Fiske.

Hun mener presteutdanningen må følge med i tiden.

– Jeg opplever at lærestedene også er opptatt av dette. Endringene i samfunnet og endringer i livsfølelse skal reflekteres i måten å være prest på, sier hun.

– Hvilke endringer ønsker dere å gjøre i presteutdanningen? Må hebraisk og gresk ut?

– Det har vi ikke tatt stilling til nå. Vi er opptatt av at teologifaget skal bli bevart som akademisk fag. Samtidig ønsker vi kompetanseheving på en del emner, sier Fiske.

Både Solbakken og Fiske understreker at det Bispemøtet nå ønsker, er å styrke en regelmessig og formell kontakt med de teologiske lærestedene.

LES MER: Utsetter taushetspliktavgjørelse.

Kan ikke diktere

Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og kirken har vært på trappene en stund.

– Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se på kvalifikasjonskravene til kirkelige stillinger - et arbeid hvor også representanter fra utdanningsstedene er med. Jeg ser ikke det som naturlig at kirken skal bestemme mer av innholdet i utdanningsløpene, sier prodekan på Teologisk fakultet, Hallgeir Elstad.

Han påpeker imidlertid at det allerede er svært god dialog mellom Den norske kirke og lærestedene.

– Det er helt selvsagt. Den norske kirke er hovedarbeidsgiver for kandidatene vi utdanner. Men det er likevel ikke slik at kirken kan diktere hva teologiutdanningene består i. Vi har en akademisk selvstendighet, sier Elstad.

Som eksempel nevner han at det er viktig for TF å bevare cand. theol som en seksårig grad.

– For oss er det essensielt at praktisk teologi er inkorporert i studieløpet, sier han.

LES MER: – Den norske kirke er for opptatt av cand. theol-graden

Hovedvei

Biskopene diskuterte også grensene for alternative veier til prestetjenesten. Det blir nemlig flere og flere som ønsker å bli prest som en såkalt «second career». I flere leserinnlegg i Vårt Land i vår ble Den norske kirke kritisert for å være for opptatt av at man må ha en cand. theol-grad for å bli prest.

– Cand. theol. er grunnplanken i veien til presteyrket. Det gjelder fortsatt. Men studenter skifter studium, og da er det viktig å få til gode overgangsmuligheter for dem som ønsker å bli prest, noe også fakultetene bidrar godt til, sier Christofer Solbakken.

Også Solveig Fiske er klar i at cand. theol-graden skal være hovedveien til prestetjenesten.

– Men vi må legge til rette for at andre, særlig for at de som ønsker en second career skal ha alternative veier inn i prestetjenesten, sier hun.