En ny handlingsplan mot antisemittisme skal erstatte den som utløper i 2020. Nyheten kom kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) med da onsdag besøkte Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) i Oslo.

Når antisemittisme stadig er et problem i Norge, er det nødvendig med en ny plan, mener Mæland.

Mer handling på nett

Ervin Kohn sier at norske jøder har opplevd handlingsplanen som positiv, men at det er rom for forbedring. Han er forstander i DMT og nestleder i Antirasistisk Senter. Etter flere år med kartlegging av antisemittisme på internett, ønsker Kohn mer aktiv inngripen fra myndighetene.

– Man må gå fra forskning til kartlegging, overvåking – og anmeldelser, sier Kohn.

LES MER: Kringkastingsrådet dropper jødesvin-sak

Muslimer mer antisemittiske enn resten av befolkningen

Mye av handlingsplanen, som ble innført i 2016, har handlet om kartlegging av antisemittisme i Norge. Med den nye kunnskapen man har fått, ønsker han seg mer målrettede tiltak. I 2017 viste en holdningsundersøkelse fra Holocaustsenteret (HL-senteret) at 8,3 prosent av befolkningen hadde utpregede fordommer mot jøder. Blant muslimer var tallet på 28,9 prosent.

– Vi må ha målrettede tiltak inn mot disse miljøene. Jeg har sagt til muslimske venner at de ikke skal være overrasket over muslimfiendtlighet i befolkningen, når antisemittismen er like stor i muslimske miljøer, sier Kohn.

Han understreker at han har vært en forkjemper for handlingsplan mot muslimhets, som regjeringen begynte å jobbe med etter moskéangrepet i Bærum. Undersøkelsen fra HL-senteret viste at hele 34,1 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer. Blant jøder var tallet 10 prosent.

Politiske motsetninger

– Vi har jødehat blant muslimer, og muslimhat blant nordmenn. Vi har en gjensidig interesse av å forsøke å gjøre noe med dette, sier Mæland.

Hun tror antisemittisme blant muslimer handler om en mer politisk motsetning enn det er mellom nordmenn og muslimer.

– Vi må diskutere hvordan vi skal følge opp dette, først og fremst med de muslimske miljøene, sier statsråden.

Veiviserprogrammet fungerer godt

Kohn trekker fram de vellykkede delene av handlingsplanen. Særlig det såkalte veiviserprogrammet har fungert godt. Jødiske ungdommer har besøkt skoleklasser over hele landet for å undervise om jødedommen.

De to veiviserne, Maya Odinsen Golan og Simon Folgerø, forteller om en rekke gode møter, men også noen ubehagelige opplevelser. Når de ber elevene skrive hva de forbinder med ordet jøde, kommer ofte ordet penger opp.

LES MER: Jødehets stod på skoleporten i månedsvis

Rotschild-familien

– Da ber vi elevene utdype hva de mener med penger. På en skole vi besøkte i november i fjor, mente noen at Rotschild-familien eier nesten alle bankene i verden, forteller Golan.

Rotschild-familien er en svært velstående jødisk forretningsfamilie, og konspirasjonsteorier om at familien kontrollerer alt fra banker og presse til regjeringer og kriger er svært vanlige.

Nettsteder og brobyggere

Kohn ønsker å lage et brobyggerprogram, der de jødiske ungdommene som har vært veivisere, kan besøke høyskoler, universiteter og medier.

I tillegg har DMT lansert nettsiden jødedommen.no, som en undervisningsressurs om troen. På kort tid har siden kommet opp i 40.000 unike brukere, og klatret til topps i Googles søkealgoritmer.

Antisemittismen forsvinner ikke

Tross framskrittene tror ikke DMT-forstanderen at antisemittismen vil forsvinne i Norge. Han ser ikke for seg at synagogen og andre jødiske institusjoner i Oslo skal klare seg uten politibeskyttelse i nær framtid.

– Men det prinsipielle her er viktig: det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme, det er storsamfunnet. Og med handlingsplanen tar storsamfunnet ansvar, avslutter forstanderen.