Vil gjøre Oslo mer livssynsåpen

– Det er en myte at Oslo er en gjennomsekulær by. Tro er mye viktigere enn det som er blitt anerkjent. Vi har mange diskusjoner i bystyret om alt fra religionsutøvelse i skolen og åndelig omsorg til gravferdsritualer, sier Erik Lunde (KrF).

Man trenger ikke lete lenge etter eksempler på diskusjoner. Muslimske elever som ønsker å be i klasserommene i friminuttene, humanetikere som ønsker livssynsnøytrale gravferdslokaler og kristne som ønsker å beholde skolegudstjenestene, er saker som har ført til enorm debatt.

Lunde håper nå å kunne løse disse utfordringene gjennom et eget tros- og livssynspolitisk utvalg i Oslo kommune. Et forslag som ble enstemmig vedtatt i kultur- og utdanningskomiteen forrige uke.

– Frykten for ikke å være nøytral har ført til at mange har tenkt at kommune og politikere bør først og fremst jobbe for å forvise religion fra det offentlige rom. Det å være religionslukket gir større risiko for å diskriminere enn motsatt, mener Lunde.

LES OGSÅ: KrF vil ha åndelig omsorg på alles sykehjem

Enstemmig flertall

Lunde mener det er en lang rekke spørsmål på feltet som Oslo-politikerne trenger å få en helhetlig politikk på som et slikt statlig utvalg ikke berører, og at et eget utvalg på dette kan hjelpe dem langt på vei.

– Skal Oslo være livssynsåpen by eller skal religion vike i det offentlige rom? Vi har fremmet dette forslaget fordi vi ønsker en livssynsåpen by. Det blir opp til det eventuelle utvalget å komme med konklusjonene, men det ser ut til at de fleste er enige med oss, sier Lunde.

Han sier han er gledelig overrasket over det enstemmige flertallet for forslaget.

– Det var ingen selvfølge. Det er blitt gjort forsøk på å løfte dette tidligere uten hell, og dermed er det ekstra viktig at vi nå får en stor debatt om denne politikken i Oslo.

Kirkens rolle

Nasjonalt ofte har KrF ofte vist til kirkens særskilte rolle, men den tonen er ikke å finne i dette forslaget. I stedet legges det opp til at Dnk ikke skal særbehandles i livssynspolitikken i Oslo.

– Her har KrF gått inn for en mer mangfoldsorientert linje, noe som jo er interessant, sier Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret og forfatter av boka «Religionspolitikk».

Erik Lunde innrømmer at Dnk sin særstilling kan ha gått på bekostning av en del av de spørsmålene som handler om religiøs likebehandling.

– Det har ikke vært nok oppmerksomhet på at andre trossamfunn trenger lokaler å samles i, for eksempel. Poenget med en helhetlig politikk er ikke at den skal favorisere noen, men skal anerkjenne og verdsette at tro er viktig for mange Oslo-folks liv.

LES MER: Pasienters åndelige omsorg neglisjeres

Delte meninger

Sylo Taraku, statsviter og rådgiver i tankesmien Agenda, er positiv til utvalget, men ikke nødvendigvis helt enig med Lunde.

– Jeg er blant dem som mener at skolen ikke skal være en arena for religiøs utøvelse, og dette er jo en av debattene et slikt utvalg vil måtte ta.

Han tror det vil være delte meninger om det KrF fremmer i forslaget, også fra de ulike minoritetene som det legges vekt på å beskyttes i forslaget.

– Dette med institusjonalisering av religion er ikke alle like begeistret for. Religiøse tjenester for eldre og syke i institusjoner for eksempel, er ikke noe det er tradisjon for å ha i islam, men heller et uttrykk for en «norskifisering» av islam.

Han peker på mange spørsmål som kan reise seg om for eksempel hvem som skal tilby tjenestene det er snakk om med tanke på ulike bakgrunner innenfor de ulike religionene, for eksempel.

Bedre bevissthet

Taraku har vært opptatt av grensesetting i møte med forventninger om religiøs tilpasning.

– Vi trenger også nasjonale retningslinjer så de offentlige instansene som møter dette i det daglige kan ha noe basere seg på. I Frankrike er disse prinsippene helt sekulære, i Norge er de ikke ferdig diskutert. Men vi trenger åpenbart bedre bevissthet og strategi på hvordan vi skal håndtere økt mangfold.

Han tror det ville vært lurt om Oslo-utredningen kom den nye, nasjonale trosloven som foreløpig arbeides med, i forkjøpet.

– Da ville det nasjonale hatt bedre grunnlag og noe å se til. Mange av de nye utfordringene rundt religionens plass i samfunnet finner man i Oslo-regionen.

LES OGSÅ: Prest for både kristne og muslimer

Regjeringsplattform

Oslo-forslaget ble stemt over omtrent samtidig som den nye regjeringen har lagt frem sin plattform som også inneholder ambisjoner om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Der er derimot verken Stålsett-utvalget eller «livssynsåpenhet» nevnt.

Ingvill Thorson Plesner observerer at mens regjeringen er mer opptatt av å begrense uttrykk for livssynsidentitet som særlig rammer minoriteter, er Oslo-forslaget mer opptatt av aksept for mangfold.

– I tillegg ser man at mens Lunde refererer til skillet mellom stat og kirke som noe som har skjedd, så refererer regjeringen til det som noe som skal sluttføres. Det kan man tolke som at regjeringen vil renske grunnloven for referanser til Den norske kirke, mens KrF kan se ut til å ønske å la det stå som det står.

LES MER: Ny kulturminister vil forandre Norge