Vil et møte med Jesus føre til omvendelse?

I et kapell i Ubeda i Spania opplevde den danske journalisten Charlotte Rørth at Jesus viste seg for henne og snakket til henne. Denne opplevelsen har hun delt og reflektert over i en bok, i foredrag og intervjuer - blant annet i Vårt Land 4. juli i fjor.

Sist uke snakket hun om det på Menighetsfakultetets fagdag, der temaet var omvendelse.

Rørth var vokst opp i en sekulær familie og gikk på en marxistisk skole. Hun var medlem i Folkekirken, men var ikke ute på religiøs søken. Møtet med Jesus kom helt uventet og uforberedt og forandret hennes syn på mye.

– Jeg er ikke blitt troende. Jeg er blitt en som vet. Nå vet jeg at Guds sønn finnes og vi kan få kontakt med ham, sa hun i foredraget på MF.

LES MER: Får meg til å tro henne

Men likevel vil hun ikke kalle det som skjedde med henne for en omvendelse.

– Min historie er en utvidelseshistorie, ikke en omvendelseshistorie. Jeg skal ikke kaste bort den jeg var, for det jeg opplevde var en aksept. Hvis jeg skal forkaste den jeg var, må jeg også forkaste andre, sa hun.

LES OGSÅ: – Bedehus er en skattekiste for fortellere

Oversetter

Rørth opplever seg heller ikke som en misjonær når hun forteller om sitt møte med Jesus.

– Jeg er oversetter. Jeg kan oversette kirkens språk i et dagligdags språk. Jeg har journalistens språk, som er et inkluderende språk, sa hun.

Rørth sa at hun var glad for å ha blitt lært opp til å være en tviler, en som ser flere sider av en sak. Og at hun bruker journalistens verktøy for å formidle det hun har opplevd.

LES MER: Boken rives vekk

– Mitt mål er ikke å få folk til å tro på Jesus, men å sikre ytringsfriheten, sa hun. Etter hun fortalte om sin erfaring, har hun møtt mange med lignende erfaringer. Men de har ikke turt å fortelle om det, fordi det bryter med de vedtatte forestillingene i vårt samfunn. Hun vil gjerne bidra til åpenhet for slike fortellinger.

Uforståelig

Opplevelsen brøt da også med hennes egne forestillinger, og hun strever fortsatt med å forstå den.

– Jeg mente jo Gud var en menneskelig konstruksjon. Men en konstruksjon kan ikke kaste lys ned på meg fra himmelen. Jeg må leve med noe jeg ikke kan forstå. Det er et slags tap av kontroll, sa hun.

Likevel er hun takknemlig for det hun har opplevd, og særlig for innholdet som ble formidlet.

– Det var enkelt: Det er godt du er til. Ikke fordi du er deg, ikke for hva du utretter. Han formidlet mer vennlighet enn kjærlighet. Han visste alt om meg, men formidlet likevel aksept. Derfor gjelder det ikke bare meg. Det er en Gud som synes det er godt at vi er til. Uten noen rangordning, var hennes beskrivelse.

Hun har opplevd at såkalte intellektuelle kristne er de som har størst vansker med å ta mot det hun forteller. Hun mener det blant annet skyldes det kroppslige, at hun forteller om noe hun har sett og hørt og sanset, ikke bare om tanker i hodet.

LES OGSÅ: Holder fast på Jesus i skoletiden

Paulus

På Menighetsfakultetet tok to teologer og en religionspsykolog positivt mot det hun fortalte, samtidig som de forsøkte å belyse det fra sine fagvinkler.

Paulus opplevelse utenfor Damaskus, der han møtte Jesus og ble forvandlet fra forfølger til misjonær, er selve standardfortellingen for slike møter - og også mønsterfortellingen for omvendelsesforkynnelse. Professor Karl Olav Sandnes tok for seg Paulus erfaring i lys av Rørths beretning.

I motsetning til Rørth, har vi ikke noe fortelling fra Paulus selv om hva han opplevde. Beretningen finner vi i Apostlenes gjerninger, som Paulus ikke har skrevet selv. Paulus nevner hendelsen flere steder i sine brev, men der refererer han til den som argument for det han vil få fram. Sandnes mente Paulus trolig fortalte om opplevelsen i sin forkynnelse, og derfor regnet det som kjent stoff for mottakerne av brevene.

LES MER: Paulus forble jøde

– Det Paulus beskriver, er en kallsopplevelse, ikke en omvendelsesopplevelse, sa Sandnes. Paulus oppfattet det ikke som han omvendte seg fra jødedommen til en ny religion, men som han fikk en ny forståelse av fedrenes tro - og et kall til å være apostel. Og opplevelsen førte ikke til en plutselig forandring, slik man kan få inntrykk av i Apostlenes Gjerninger.

– Paulus forteller at han drar ut i Arabia og er der lenge. Trolig var han i ørkenen for å bearbeide det som hadde hendt, sa Sandnes.

LES OGSÅ: Kent - den nye kirkemusikken

Nåden

Som for Rørth, kom opplevelsen også for Paulus helt uventet og uten at han søkte den. Som henne hadde han en visjon - han så den oppstandne Jesus. Og han hørte et budskap. Også innholdet i budskapet har likhetspunkter med Rørths, påpekte Sandnes. I Paulus tekster om opplevelsen er det ett kjerneord som går igjen: Nåde.

– Hele Paulus teologi er en kommentar til Damaskusopplevelsen. Møtet med Jesus formilder nåde og handler om nåde, sa Sandnes.

Denne opplevelsen er subjektiv, sa Sandnes og siterte Eivind Berggrav: «Enhver har sin Jesus. Har en ikke sin, har en ingen.» Men det betyr ikke at det er en individualistisk opplevelse.

– Saulus ble Paulus utenfor Damaskus, men kunne bare bli værende Paulus i den kristne menighet, som bekreftet denne identitet, sa Sandnes og siterte kunnskapssosiologene Peter Berger og Thomas Luckman: «Kun innenfor det religiøse fellesskap kan omvendelsen opprettholdes som troverdig. Å ha en omvendelsesopplevesle er ikke rett meget. Det det gjelder er å ta den alvorlig og ta vare på den. Det sørger for å gi det en sannhetsstruktur.»

– Møter med Jesus må være i en fellesskapssammenheng, konkluderte Sandnes.

Sekulariteten

Rørths opplevelse brøt med hennes egen og det sekulære samfunnets forståelseshorisont. Teologen Silje Kvamme Bjørndal belyste dette ut fra Charles Taylors sekulariseringsteori.

Taylor legger vekt på at tre aspekter ved det sekulære samfunnets forståelsesramme: At selvet er blitt «plombert» - det kan ikke ta inn i seg noe overnaturlig utenfra. At Gud forsvinner ut fra synsvinkelen for alt som skjer i samfunnet. Og at religionen flyttes fra kroppen til hodet, at det blir det kognitive som vektlegges.

LES MER: Kirke i gudløst samfunn

Rørths opplevelse bryter med alle disse tre aspektene av den sekulære forståelsen.

– Det er derfor hennes fortelling blir modig, fordi det ikke er rom for det overnaturlige i det sekulære mennesket, sa Kvamme Bjørndal.

Rørth forteller også om en kroppslig erfaring. Det kognitive er ikke så viktig for henne. Og om en Gud som er til stede i denne verden. Derfor syntes Bjørndal at «utvidelse» er en god betegnelse på det som skjer.

– Sekulære mennesker trenger en utvidelse. Om vi spør om sekulære mennesker kan møte Jesus og bli omvendt – så kommer det an på hva du mener med omvendelse. Det må i så fall bli en sakte omvendelse eller en utvidelse, sa Kvamme Bjørndal.

Psykologi

Fortellinger om opplevelser som har ført til livsforvandling, har interessert religionspsykologene, fortalte professor Leif Gunnar Engedal.

Den klassiske teorien har beskrevet en prosess, som man mener å finne grunnlag for i empiriske beskrivelser. Her er mønsteret en eksistensiell krise som leder til en selvoppgivelse, som så åpner for en uventet hendelse som endrer hele situasjonen.

Senere forskning har kritisert teorien for å være for individualistisk, for å legge altfor stor vekt på den eksistensielle krisen og den plutselige forandringen - og at dette kan skyldes at man har klassisk kristen vekkelsesforkynnelse som modell.

I stedet vil man se på mange ulike endringsprosesser, både skifte av og frafall fra religion, eller endret holdning til religion. Og at slikt kan skje flere ganger, ikke bare som en engangshendelse.

I postmoderne tokninger er man mer opptatt av hvordan meningssystemer endres, ikke bare ut fra kriser, men også som vekst og forandring.

Omvendelse

Engedal mente at man her har mistet av syne det plutselige og grunnleggende i radikale omvendelseserfaringer. Han trodde mye ville være å hente ved å koble forskningen på disse med forskningen på mystisk erfaring, der det finnes en lang kirkelig tradisjon.

– Slik forskning kan være noe også sekulær tradisjon trenger. Ikke minst fordi det vil gjøre at folk våger å fortelle, fordi de vet at de blir trodd, sa Engedal.

Men hva er omvendelse? Er det en utvidelse, en fordypelse? Eller er det også å vende seg bort fra noe? spurte Tore Laugerud da han ledet samtalen etter foredragene.

For Charlotte Rørth er dette med å si nei en viktig grunn til at hun ikke vil bruke begrepet omvendelse. Hun viste til en omvendelsesforkynnelse som setter skille mellom folk, noe hun mente var det motsatte av budskapet i hennes opplevelse.

– Å skulle ta avstand fra sitt tidligere selv, blir å ikke forbarme seg over seg selv. For meg handler det om å akseptere fordi jeg selv er akseptert, sa hun.

LES OGSÅ: Biskopen avviser at kirken skal ta stilling til partivalg

Male Jesus

Engedal viste til at Jesus i evangeliene ikke bare viser aksept, men også provoserer og utfordrer folk til å endre sitt liv.

– Vi trenger et omvendelsesbegrep som sier at det er noe vi sier nei til, sa han - og Sandnes la til at også samfunnet trenger omvendelse.

Liv Hegle, som er prest i Areopagos, mente det kan være et spørsmål om hva som kommer først. Den tradisjonelle forståelsen har vært at vi trenger å bli malt som en synder som trenger omvendelse.

– Jeg tenker at vi skal begynne med å male Jesus skjønn, sa Hegle.