Vil bli kvitt Spanias fascistarv

Spanias nye sosialistiske regjering under Pedro Sanchez lover at et slikt oppgjør, med fascismen, skal komme. Men da de fjernet diktatoren Francisco Francos lik fra det kontroversielle krigsmonumentet Valle de los Caidos, kom det flere hundre Franco-tilhengere til minnesmerket nordvest for Madrid for å gjøre fascisthilsen.

Sanchez kom til makten da det ble mistillit mot den konservative statsministeren Mariano Rajoy i mai. Han fortsetter i realiteten kun arbeidet som ble påbegynt under den forrige sosialistiske regjeringen, ifølge Spania-eksperten Marcus Buck. Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

«Glemselspakt»

Jose Luis Zapatero, som var statsminister fra 2004 til 2011, vedtok en lov som blant annet gikk inn for å fjerne Franco fra Valle de los Caidos, men arbeidet ble stoppet da Rajoy vant valget i 2011 og fokuserte på økonomien. Zapateros lov var en radikal endring av holdningen til Francos diktatur.

– Da Franco døde i 1975, forhandlet opposisjonspolitikere og regimet fram en overgang til et demokratisk system, som blant annet innebar en «glemselspakt», sier Buck.

LES MER: De stjålne barna

Glemselspakten innebar at man ikke undersøkte eller tok et oppgjør med Franco-regimets forbrytelser og undertrykkelse mot opposisjonelle. Man undersøkte heller ikke krigsforbrytelsene som begge sider begikk under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet, som kunne implisert flere ledende opposisjonspolitikere.

Konsentrasjonsleir utenfor byen

Buck nevner blant annet at da hans barn gikk på skole i den spanske byen Granada i 2006, ble ikke en konsentrasjonsleir utenfor byen nevnt med et ord i en lærebok om lokalhistorie. Han er imidlertid klar på at «Glemselspakten» ikke kunne vare evig.

– Det lar seg ikke gjøre å glemme for alltid. Man kan ikke forhindre at barnebarn begynner å stille spørsmål om hva besteforeldrene gjorde under borgerkrigen, eller hvor de ligger begravd, sier Buck.

Stridens kjerne er det kontroversielle monumentet Valle de los Caidos, eller «De falnes dal». En rekke falne fra den spanske borgerkrigen, deriblant mange motstandere som Francos styrker henrettet, ble begravd ved minnesmerket uten familienes samtykke.

LES MER: Nazi-avsløringen som forandret Østerrikes syn på seg selv

Høyreradikales samlingspunkt

Francos grav ved minnesmerket har vært et samlingspunkt for spanske høyreradikale. Den spanske venstresiden ønsker at minnesmerket skal vektlegge de falne i borgerkrigen, framfor den avdøde diktatoren.

– De konservative i spansk politikk er ikke Franco-tilhengere, men de mener at «Glemselspakten» fortsatt gjelder, og at sosialdemokratene forsøker å politisere saken for å vinne velgere, forteller Buck.

Vanskelig oppgjør

I tillegg til å flytte Francos grav, ønsker Sanchez blant annet å opprette en sannhetskommisjon. Buck er skeptisk til om dette kan fungere.

– Problemet med å få et nøytralt oppgjør, er at det meste i spansk politikk er svært politisert. Man ser at kommuner med sosialistisk styre velger å fjerne statuer og gatenavn som knyttes til regimet, mens konservativt styrte kommuner velger å beholde dem. Det er rett og slett ingen enighet om dette, sier Spania-viteren.

Tross striden om Francos ettermæle, bemerker mange spanjoler at landet har mindre problemer med høyreradikale miljøer enn andre land i Europa. Gruppa som demonstrerte mot fjerningen av Francos lik skal ifølge spansk politi ha oppunder tusen medlemmer.

LES MER: Ryddar vekk spor av fascisme

Stigmatiserte høyreradikale

– Det er rett og slett for stigmatiserende å støtte høyreradikale miljøer og partier, med minnet om Franco i bakhodet. Mange spanjoler mener andre land i Europa har glemt sine diktaturer, sier Buck.

Det kan virke som et paradoks at spanjolene både har valgt å «glemme» Francos forbrytelser, og samtidig bruker hans minne for å advare mot høyreekstremisme. Buck mener imidlertid tiden er på spanjolenes side.

– Mange husker fortsatt Francos regime, mens i land som Tyskland og Italia er generasjonen som levde gjennom diktaturet nesten utdødd.