– Viktig at den som tilsettes er den best egnede

Hun er østfolding, men har vært ­menighetsprest i Sør-Hålogaland hele sitt yrkesaktive liv, fra 1996. Nå er Kristine Sandmæl sokneprest i tre sokn i Lofoten. Hun er den yngste av de fem nominerte bispekandidatene i Sør-Hålogaland.

– De tre biskopene som Kirke­rådet har tilsatt, har alle vært menn. ­Mener du det er viktig at den neste biskopen som tilsettes er en kvinne?

– Jeg mener det er viktig at den som tilsettes som biskop er den best egnede kandidaten, uavhengig av kjønn. Men det ville vært positivt hvis det også hadde sammenfalt med at det var en kvinne.

– Hvorfor har du selv svart ja til å bli nominert til biskop?

– Da jeg ble spurt så jeg det på samme måte som da jeg i ung alder ble utfordret til å bli prest, som et kall fra kirken: Hvis kirken har tillit til meg, kan jeg stille meg til dispo­sisjon. Jeg tror jeg har egenskaper 
og kvalifikasjoner som gjør at jeg kan utføre bispetjenesten på en god måte.

LES OGSÅ: Ap-ordfører er etternominert som bispekandidat

– Hva vil du som biskop tilføre ­Bispemøtet av ny kompetanse?

– Vi har et veldig kompetent bispemøte, men jeg tror jeg har noe å tilføre: Jeg bringer inn kompetanse og interesse for økumenikk, religionsdialog, diakoni og samfunnsspørsmål, fra min periode i Mellomkirkelig råd. Og jeg har solid erfaring fra prestetjeneste i lokalmenighet og nærhet til kirkens folk på grunnplanet.

– Hvilke ledererfaringer mener du gjør deg til en god bispekandidat?

– Jeg har variert erfaring, både fra Presteforeningen, Mellomkirkelig råd og Norsk kvinnelig teologforening. Jeg har vært sokneprest i 17 år, de fleste årene som pastoral leder i tre sokn.

– Hva er din svakhet som leder?

– Kanskje at jeg er veldig nøye, 
på egne og andres vegne. Jeg kan være litt pirkete. Det tror jeg kan være en utfordring, også for de rundt meg. For ønsket om å levere kvalitet ­fører iblant til at jeg kan bruke ­unødig lang tid på noen oppgaver.

– Vil du som biskop i Sør-Hålogaland være en like sosialetisk engasjert og medieaktiv kirkeleder som Tor B. Jørgensen har vært?

– Jeg er sterkt sosialetisk engasjert. Men det er umulig å svare på om jeg i samme grad som biskop Tor B. vil være aktiv og synlig i mediene. Den agendaen er det flere enn ­biskopen alene som er med på å sette.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hva vil du som biskop mene om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Jeg mener vi må drøye så lenge­ som overhodet mulig med slik ­utvinning, for dette er veldig sårbare områder som er spesielt viktig for fiskeriene. Vi må heller jobbe mer med å finne fram til fornybare energi­kilder, slik at det ikke blir ­nødvendig med oljeboring i disse områdene.

– Er du villig til å skjule en asyl­søker med vedtak om returreise i din bolig?

– Det må jeg svare nei til. Jeg har stor respekt for kirkeasylet. Å skjule­ noen i sin egen bolig er noe annet. Men jeg vil jobbe for omgjøring av returreise-vedtaket, hvis det er grunnlag for det.

– Du mener at likekjønnede bør få gifte seg i kirken. Hvordan vil du som biskop forholde deg til de som ikke er enig med deg i det spørsmålet?

– Jeg vil forholde meg til dem med respekt for deres synspunkt. Jeg vil håpe at det lages fritaksordninger slik at de som ikke ønsker å vie ­likekjønnede, kan gis mulighet til å følge sin samvittighet.

– Hva mener du er karakteristisk for Sør-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Sør-Hålogaland er et langstrakt bispedømme med mange små samfunn, og med stor bredde i teologisk ståsted blant folk. Siden det teologiske spennet er så stort er det viktig å være opptatt av respekt, dialog og tydelighet. Særlig når man er uenige tror jeg det er viktig å være trygg og tydelig på hvor man står. Da blir ikke uenighet skummelt. Sør-Hålogaland definerer seg sterkt som folkekirkebispedømme. Da er det viktig for en biskop å hjelpe mennesker til å kjenne tilhørighet og føle seg hjemme­ i kirken.

– Hvordan vil du med en setning ­definere begrepet «folkekirke»?

– En kirke nær folket og et folk nær kirken, hvor Ordet forkynnes og ­sakramentene forvaltes i et felles­skap som har sitt utgangspunkt i ­dåpen.

– Mener du at prester i fremtiden
bør tilsettes av bispedømmerådet ­eller av et organ nærmere grasrota?

– Hvis den nåværende strukturen med bispedømmeråd opprettholdes i en ny kirkeordning, er det naturlig at tilsettingen skjer i bispedømmerådet. Men med en endret og styrket rolle for menighetsrådet. En mulighet er at menighetsrådet innstiller, ikke bare som nå komme med en uttalelse om hvem de ønsker som prest. Slik kan soknets innflytelse blir sterkere enn i dagens ordning.

– Hva slags forhold har du til ­misjon?

– Jeg har valgt meg en misjonsorganisasjon som jeg støtter og som er min – Misjonsalliansen. Gjennom Mellomkirkelig råd har jeg også ­arbeidet med temaet misjon. Kirkenes Verdensråd har i sitt ­dokument «Sammen mot livet: Misjon og evangelisering i landskap i endring» ­bidratt til spennende forsøk på nydefinering av misjon, med en mer diakonal forståelse av misjonsoppdraget.

– Hvilket bibelvers betyr mest for deg personlig?

– Det er Efeserbrevet 3,17: Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

– Hvorfor betyr dette verset så mye for deg?

– For meg personig er dette et vers som har gitt meg fokus når det har røynet på. Det gir en retning for det jeg ønsker skal være grunnholdningen i mitt liv, at det skal være Kristus og Kristi kjærlighet som gir meg retning.

– Hva er din siste kulturopplevelse, og hva betød den for deg personlig?

– Noe som nok kan karakteriseres som ganske smalt: Lofoten tubafestival. Som gammel korpsmusikant og sousafonist var det en veldig morsom og interessant opplevelse.

INTERVJUER MED BISPEKANDIDATENE:

Hallgeir Elstad: Vil vurdere å melde seg ut av Ap om han bli biskop
Olav Rune Ertzeid: – Kirken bør frasi seg vigselsretten
Anne-Helen Fjeldstad Jusnes: – Vi kan ikke tegne de partipolitiske løsningene