Nyheter

Akademisk kompetanse er viktig i bispekollegiet

– En ny biskop må lytte mer enn han selv 
snakker. Å bli kjent med hva som rører seg i bispedømmet må ha 
førsteprioritet, mener Hallgeir Elstad (55).

Han er født og oppvokst i Vestvågøy i Lofoten og ordinert i hjembygdas kirke, Borge. Men kirkehistorieprofessoren hatt så godt som hele sitt yrkesaktive liv ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Hva vil du som biskop tilføre Bispemøtet av ny kompetanse?

– Jeg kommer direkte fra akademia. Det er viktig å ivareta den akademiske kompetanse i bispekollegiet. Ingen av dagens biskoper i Den norske kirke har doktorgrad. I andre land er det mer vanlig å rekruttere folk ­direkte fra akademiske stillinger til ­bispetjeneste. Jeg er forøvrig ikke typen som bare har sittet ved skrivebordet og støvet ned. Jeg har drevet vekselbruk mellom forskning, undervisning og praktisk kirkelig arbeid. Jeg har vært feltprest og hatt flere prestevikariater, er gift med en menig­hetsprest og har hatt et sterkt menighetsengasjement der vi har bodd.

Kommer fra universitetet

– Hva mener du er din styrke og svakhet som bispekandidat?

– Jeg har relevant ledererfaring. Jeg kommer fra en kunnskapsbedrift, Universitetet. Kirken er også en kunnskapsformidler. Utfordringen er å formidle den kristne kulturen og evangeliet inn i en ny og mer pluralisisk samfunnssituasjon. Jeg mener at jeg har en inkluderende lederstil og evne til å lytte. En leder kan ikke lede uten gjennom andre. Men jeg kan muligens bli flinkere til ikke å være for utålmodig. I en hektisk hverdag fristes jeg iblant til å gå for fort fram.

– De tre biskopene som Kirkerådet har tilsatt, har alle vært menn. Mener du det er viktig at den neste biskopen som tilsettes er en kvinne?

LES MER: Tror på kvinnelig biskop i nord

– Jeg har alltid ment det er viktig å ha kvinner i lederposisjoner. Samtidig er ikke kjønnsspørsmålet det eneste som må veies i denne situasjonen. Selv om Kirke­rådet ikke har klart å ansette en kvinne til biskop ennå, kan det ikke være en automatikk i at en kvinne tilsettes denne gangen. Det viktige må være en helhetsvurdering blant annet på basis av kompetanse og avstemningsresultat.

– Hva mener du er karakteristisk for Sør-Hålogaland bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Dette er ett av våre folkekirke-bispedømmer. Kirken her er åpen og inkluderende, og integrert i samfunnet på en god måte. Jeg vil gjøre Sør-Hålogaland til et folkekirkelig senter i Den norske kirke.

Menneske først og kristen så

– Hvordan vil du med en setning definere begrepet «folkekirke»?

– Folkekirke er tradisjonelt regnet som et kvantitativt begrep, knyttet til at den er landsdekkende og en majoritetskirke. Men for meg er folkekirke også et kvalitativt begrep: En bestemt måte å være kirke på, ved at den er forankret i det allmenne og ­integrert i folkets liv. For meg sier Grundtvigs ord «menneske først og kristen så» noe grunnleggende om det å være kirke.

– Du mener at likekjønnede bør få gifte seg i kirken. Hvordan vil du som biskop forholde deg til de som ikke er enig med deg i det spørsmålet?

– Jeg respekterer at det er to syn om dette i kirken. Og jeg forholder meg til at Bispemøtet har sagt at dette ikke skal være et kirkesplittende tema. Det må være mulig å være i dialog i dette spørsmålet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Vil du som biskop i Sør-Hålogaland være en like sosialetisk engasjert og medieaktiv kirke­leder som Tor B. Jørgensen har vært?

– Jeg har stor respekt for hans engasjement i viktige spørsmål for kirken og samfunnet, men tror han og jeg kan være ganske forskjellige. Jeg vil ikke ha den samme medieprofilen som han har hatt, men også jeg ønsker å være en samfunnsengasjert ­biskop. Kirken plikter å ha en tydelig stemme i sosialetiske spørsmål. Menneskeverd og forvaltning av skaperverket er to særlig viktige områder, og her må vi engasjere oss som kirke. Samtidig er jeg opptatt av at kirken ikke skal være partipolitisk og være først ute med å peke på konkrete politiske løsninger. Spissformulert vil jeg si: Det skal være plass også for Frp-ere i kirken.

– Selv har du bred bakgrunn som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Skal du opprettholde partimedlemskapet hvis du blir ­biskop?

– Jeg legger ikke skjul på at jeg har partibok. Men hvis jeg skulle bli biskop må jeg vurdere nøye om jeg kan ha det. En biskop skal favne alle og ikke flagge partipolitiske standpunkter.

– Hva vil du som biskop mene om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Jeg er for egen del kritisk til oljeboring i disse sårbare områdene. Men jeg kommer selv fra Lofoten og vet at folk der har ulike syn på dette. Vi må ikke som kirke stelle oss slik at dersom du ikke har «det riktige» standpunktet til oljeboring, så kan du nesten ikke være medlem i kirken.

LES MER: – Der bør det ikke drives oljeboring eller gassleting, sier motkandidat

Bispedømmerådet bør bestemme, ikke grasrota

– Mener du at prester i fremtiden bør tilsettes av bispedømme­rådet eller av et organ nærmere grasrota?

– Bispedømmerådet. Det handler om at tilsettingsorganet må ha tilstrekkelig kompetanse, og at presten skal ha en uavhengig stilling i kirken.

– Hva slags forhold har du til ­misjon?

– Vi har i misjonsbefalingen en stående befaling om å drive ­misjon. Jeg merker meg at misjonsarbeidet i stor grad har endret karakter. Selv har jeg engasjert meg i misjonsarbeid, blant annet som medlem i en misjonsforening for unge familier.

– Hva er din siste kulturopp­levelse, og hva betød den for deg personlig?

– Jeg var nylig på en fagkonferanse i Amsterdam, og en del av programmet var en konsert i en av byens kirker. Der ble en cellokonsert av Bach fremført. En fantastisk opplevelse!

– Hvilket bibelvers betyr mest for deg personlig?

– Jeg fikk et bibelvers da jeg ble konfirmert, Johannes 6,37 i 1930-oversettelse: «Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut». Det skriftstedet har fulgt meg gjennom hele livet. Det er den trøsten og det håpet vi har som mennesker; at Jesus ikke avviser noen av dem som kommer til ham.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter