Klima

Vi spiser dobbelt så mye kjøtt – vil forby dumpingpriser

På 1950-tallet spiste vi i snitt 35 kilo kjøtt i året. Nå er vi oppe i 75 kilo. – Forby dumping-prisingen på kjøtt, krever Framtiden i våre hender.

Noen slutter helt å spise kjøtt. Men mange av oss spiser stadig mer.

Siden begynnelsen av 1950-tallet har kjøttforbruket per person økt fra 35 kilo i året til 55 kilo i 1999 og 75 kilo i snitt i 2014, viser tall fra Helsedirektoratet.

– Samboeren min og jeg har innført én vegetardag i uka. Det er en fin måte å bruke opp grønnsaker som holder på å bli for gamle, sier Charlotte Udnæs, som er ute og handler på Rema 1000 i Oslo.

Norske politikere må vedta et forbud mot å selge kjøtt til dumpingpriser i matbutikkene, krever Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender.

– Kjøtt brukes som lokkevarer for å få forbrukere inn i butikken. Kjøttforbruket ødelegger miljø og helse, sier Hermstad.

Udnæs synes det er bra at ribbe til jul er så billig at alle har råd til det. Samtidig mener hun at bøndene skal få betalt.

LES MER: Frister deg med masse kjøtt

Husdyrgass

Jordbruket står for åtte prosent av de norske klimagassutslippene, 4,5 av rundt 53 millioner tonn CO2. Personbiler utgjør 10,5 prosent av Norges utslipp. Hvis alle kutter én kjøttmiddag i uken, tilsvarer det utslipp fra 200.000 personbiler, ifølge beregninger fra Framtiden i våre hender.

Halvparten av utslippene fra jordbruket kommer fra metangass fra husdyrenes fordøyelse. Miljødirektoratet har pekt på at det mest effektive for å få ned utslipp i landbruket, er at befolkningen spiser mindre kjøtt, og mer fisk og grønnsaker.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Medlem av styret i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, synes det er fornuftig å forby dumpingpriser på kjøtt.

– Prisen på mat skal reflektere produksjonskostnadene, sier han.

– Du er for et forbud selv om det kan føre til at kjøttsalget går litt ned?

– Jeg vet ikke hva effekten blir, men jeg synes det er betenkelig å dumpe prisen på kjøtt. Når for eksempel ribbe er så billig at folk bruker det til hundemat, hører det ingen steds hjemme, sier Gimming.

Norske bønder produserer ikke nok til å fylle etterspørselen etter storfekjøtt. Cirka 13 prosent av storfekjøttforbruket er importert, ifølge Gimming.

– Det er en dårlig løsning å redusere norsk produksjon av storfekjøtt. En kan redusere importen, men det forutsetter regler som gjør det mulig å påvirke importen, sier Gimming.

LES MER: Derfor er kjøtt et problem

Leter

Gimming er også medlem av et utvalg der bøndene og staten ser på hvordan landbruket kan redusere utslipp. Utvalget legger fram sine forslag 15. februar. Gimming understreker at matproduksjon er del av kretsløp som går i null over tid.

– Jeg mener at det kretsløpet er vesensforskjellig fra å bruke fossile ressurser. Når det er sagt, er det ingen tvil om at utslippene fra jordbruket som er en del av kretsløpet, har et klimapådriv der og da i atmosfæren, og det ønsker vi å redusere, sier Gimming.

– Noe av fôret lages av importerte råvarer som soya. Er det aktuelt å gjøre noe med?

– To til fire prosent av total forrasjon er importert soya. Det kommer som følge av at vi måtte slutte med kjøttbeinmel og fiskemel som proteinråvare i fôret.

– Er det aktuelt å bruke kraftfôr som er bare korn?

– Jo, men da oppnår du en lavere melkeytelse enn det som er optimalt. Dette handler om å ha lønnsomhet i driften i en tid hvor byggekostnadene er svært høye.

Hermstad ønsker også gjennomgang og endring av jordbruksstøtten.

– Støtten er orientert mot å øke produksjonen av kjøtt, egg, melk og ost. Vi ønsker bedre støtte til bønder som satser på vegetabilsk produksjon.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima