Klima

– Vi må gjøre noe

Elisabeth og Amelia reparerer klær på miljødagen ved katolske skoler. Ungdomsskolelever lager vegetarlasagne. – Jeg vil jo at neste generasjon skal oppleve det jeg har, sier Shaima.

Bilde 1 av 4

– Å sy på maskin er ikke vanskelig, men det er heller ikke lett, sier Amelia Einarsen Jensen.

Kanskje gjelder det også oppgaven som er dagens tema: Å bevare jorden, «vårt felles hjem», som pave Frans kalte det i sitt lærebrev foran klimaforhandlingene som ble til Paris-avtalen i 2015. St. Sunniva skole har miljødag. Det har også alle de katolske skolene – i Arendal, Bergen og Bodø.

Sammen med Elisabeth Spook-Fintl reparerer Amelia to av Elisabeths bukser.

– Jeg tenker at vi må gjøre noe, sier Elisabeth, mens hun klipper til en lapp som skal gi en bukse forlenget brukstid.

Klassevenninnen Amelia var med på klimastreiken nylig. Hun synes det var fint å være der, og mye folk.

– Hva tenker du om at paven har skrevet et lærebrev om miljøet og jorda?

– Jeg synes det er bra.

LES MER: Begeistret for pavens klimabrev

Lasagne

I et annet klasserom har en gruppe ungdomsskoleelever laget bærekraftig mat: vegetarlasagne.

– Det har vært veldig gøy. Vi har lært å bruke ressursene vi har bedre og ikke kaste bort ting slik at vi kan spare miljøet, sier Aleksej Obradovic.

Klassekameraten Ashwin Jeyasankar forteller at han to dager i uka bare spiser vegetar.

– Mange tenker at grønnsaker ikke er så gøy, men vi skal lære at det er mange gode oppskrifter man kan bruke, sier han.

Ute i skolegården holder Tomas Worren på å vaske sykkelen sammen med klassekameraten Knut Rafael Carolsama Pedersen.

– Jeg sykler til trening. Til skolen er det litt langt, sier Worren.

LES MER: Vil ikke kalle paven venstreorientert

Kom nedenfra

På starten av dagen innledet fagsjef i Caritas, Alexander Golding, om pavens lærebrev Laudato Si.

– Da Laudato Si kom i 2015, var det et friskt pust der kirken kom på banen på en måte som preget verden. Men så tar det litt tid før dette begynner å bli inkarnert i kirken og hva dette forplikter til i handling. De første som ser og forstår det, er gjerne de unge, sier Golding.

17. april møtte 16-årige Greta Thunberg pave Frans før klimastreik i Roma. Hun takket for engasjementet hans.

– Han svarte: «Fortsett med jobben du gjør, Greta, bare fortsett!», fortalte hun Dagens Nyheter etterpå.

Golding mener at paven i 2015 oppfattet et engasjement nedenfra for miljøet og klimaet og så at det var viktig.

– Han tok et globalt lederansvar og sa at dette dreier seg om mer enn teknikker og utslippstall, det er en sosial krise og også en kulturell krise.

De siste dagene har pave Frans fått hard kritikk. En gruppe framtredende teologer og prester har offentliggjort et brev der de anklager ham for vranglære.

Ifølge Golding kan det være spenninger i kirken når det gjelder pavens engasjement, mellom klimaskeptikere og mer sosialt radikale og klimaengasjerte medlemmer på den andre siden.

– Slik jeg leser Laudato Si skaper han en bro også der. Det mange reagerer på, er at pave Frans har en mer frimodig måte å snakke på. Det kan være forfriskende. Men det kan også skape problemer, fordi paven også har en rolle som er ganske formell. Når den formelle rollen begynner å snakke løst om forskjellige spørsmål, kan det skape usikkerhet. Og det gjør forandring også.

LES MER: Obama omfavner pavens radikale budskap, høyresiden murrer

Bevare

Shaima Karvandi deler opp vegetarlasagnen som gruppa «bærekraftig mat» snart skal spise.

– Jeg valgte denne gruppa fordi jeg er interessert i hvordan man kan bruke mer miljøvennlig mat og finne en måte å ikke bruke så mye kjøtt.

– Er du bekymret for framtida og hvordan jorda vil se ut?

– Jeg vil jo at neste generasjon skal oppleve dette. Jo bedre vi gjør det nå, jo mer får de oppleve det slik jeg har, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima