Nyheter

Vi klarer ikke å bremse forbruket

Erkjennelsen av at forbruket må ned dersom kloden skal reddes, ser ikke ut til å påvirke nordmenns adferd.

– Forbruket vårt av ting og tang står for opptil 20 prosent av hver enkelts klimautslipp. Dette kan ikke fortsette, fastslår leder for Framtiden i våre hender (FIVH), Anja Bakken Riise.

En ny rapport fra FIVH viser at nordmenns forbruk har hatt en enorm vekst de siste 40 årene. Folk kjøper i dag dobbelt så mange biler, 34 ganger flere TV-apparater og to og en halv ganger så mye møbler som i 1989.

– Miljøproblemene vi ser i dag er summen av alle våre handlinger. For å gjøre noe med klimaendringene, må politikerne legge til rette for at vi kan ta enkle og gode miljøvalg i hverdagen. Hadde alle i verden hatt det samme forbruket som Norge, ville vi trengt to til tre jordkloder. Det har vi ikke, minner Riise om.

LES MER: Klimaet og miljøet er budsjetttaperne

Etterlyser handling.

I en undersøkelse gjennomført av Respons analyse på vegne av Framtiden i våre hender, svarte 53 prosent at det ikke er mulig å løse klimaproblemene uten at vi reduserer det materielle forbruket. Riise etterlyser mer handling fra politikerne.

– Det er veldig positivt at folk flest ønsker å gjøre noe med forbruket sitt av hensyn til klima. Politikerne begynner også å anerkjenne at det materielle forbruket har en belastning på miljøet, men nå må de sørge for å komme med insentiver for å endre dette.

Hun mener at en løsning er å gjøre det enklere for forbrukere å reparere, dele og leie.

– Det er behov for en rekke politiske tiltak. Spesielt vil et kutt i momsen på reparasjoner bidra til at det lønner seg å reparere fremfor å kjøpe nytt.

LES MER: Høy skatt må ned

Høyt forbruksnivå.

Forsker ved NTNU, Kjartan Steen-Olsen, forklarer at de siste tiårene har jevnt økende inntekt kombinert med billigere forbruksvarer ført til en vekst i det materielle forbruket.

– I prinsippet vil alt forbruk medføre energibruk, klimagassutslepp og andre miljøkonsekvenser, enten direkte eller oppstrøms i verdikjeden, skriver han i en e-post.

I dag strekker produksjonsnettverket seg over hele kloden. Steen-Olsen forklarer at forbruket i Norge derfor kan føre til negative miljøeffekter i andre land:

– Jeg tror at en del av utfordringer er at samfunnet er tilpasset et høyt forbruksnivå.

Han tror at mange nok kan tenke seg å reparere ødelagte produkter, men at dette er en komplisert prosess og at produktene heller ikke alltid er utformet for å repareres.

– Så her har både politikere og næringsliv et ansvar for å få til systemendringer, mener han.

LES MER: Skal vi skremmes nå igjen?

«Avlatsvarer».

Også førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen, mener at forklaringen på utviklingen som Framtiden i våre hender har avdekket, er den generelle velferdsveksten i Norge.

– Noe av det som har akselerert forbruket av varer enda mer, er Kinas rolle som produksjonsland, som har bidratt til at både klær og forbrukerteknologi har blitt billigere, sier han.

Tangen er kritisk til det han kaller for «grønne varer».

– Oppmerksomhet rundt forholdet mellom produksjon og miljøtrøbbel, har frambrakt varer som liksom skal ta moralsk ansvar, som rettferdig kaffe, grønne varer og elektriske biler. De kan like gjerne fungere som avlatsaktige varer som åpner slusene for annet forbruk.

Han mener det er problematisk for dem med ambisjoner om å få ned forbruk at «alle er så flettet inn i forholdet mellom vekst, arbeid og forbruk.»:

– Særlig som arbeidere, men også som forbrukere, er det nærmest umulig for mennesker å protestere mot vekstkravet i økonomien. Selv om de kanskje svarer på spørreskjemaer som en slags samfunnsborger, er de ikke det bak handlevogna.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter