Nyheter

– Vi har fått vår unnskyldning. Det holder

Rapporten om statens behandling av romanifolket møter stor motstand i deler av folket selv.

Bilde 1 av 2

– Flere hundre reisende er i sjokk over rapporten. Vi vil forbeholde oss retten til selv å innformere om vårt opphav og vår identitet.

Salen reiser seg og applauderer med trampeklapp og jubelrop. En mann peker på representanten fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Få det inn i huene deres!

Om lag 150 mennesker har møtt opp i et auditorium i Sarpsborg for å si sin mening om Tater- og romaniutvalgets rapport. De er ikke begeistret.

Innleggene fra salen kommer som perler på en snor. Tordentale på tordentale blir levert. Fire politimenn følger med fra døråpningen. De «reisende» er opprørt over at rapporten ripper opp i en fortid de har lagt bak seg.

LES MER: Sanner vil forsones med tatere og romanifolk

Foreslår flere tiltak

Sommeren 2015 la Tater- og romaniutvalget frem sin rapport «Assimilering og motstand». Den var resultatet av en granskning av statens politikk ovenfor romanifolket fra 1850 og frem til i dag.

I rapporten foreslår utvalget en rekke tiltak til hvordan myndighetene kan rette opp de feilene som ble gjort. Blant annet foreslår utvalget å:

• Styrke Romanifolkets/taternes kulturfond.

• Avsette midler til videre forskningen på tema knyttet til romanifolket.

• Bedre formidling om gruppens historie i barnehager og skoler.

• Revurdere sider av erstatningsordningen slik at den oppleves mer rettferdig.

LES MER: Mistenker misbruk av taterfond

Møter motstand på høring

Nå er rapporten ute på høring. I tillegg til den skriftlige høringen arrangeres det ti åpne høringsmøter hvor det er mulig å møte opp for å komme med innspill.

– Målet er å nå ut til så mange som mulig, både organisasjoner og enkeltmennesker. Derfor har vi også tilbud om en-til-en-samtaler i etterkant av møtene, sier Anne Karin Olli, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hun er den ansvarlige statssekretæren for høringsrunden. Selv har hun deltatt på fire av møtene og er klar over at det er ulike meninger om rapporten.

– Jeg pleier å si at vi ikke må være redde for å la uenighetene komme frem. Det er viktig å høre de ulike stemmene i denne saken.

LES MER: «Vi trenger balanse i tater-regnskapet»

– Ingen særbehandling

Av de fremmøtte i Sarpsborg mener majoriteten langt fra positive til innholdet i rapporten. En mann med grått hår og bart tar ordet fra salen.

– Min fremtid er avklart, men hva skjer med mine barnebarn når dere gransker oss i hue og ræva? Hva er det egentlig dere vil med oss?

En dame i blå kjole reiser seg.

– Har dere ikke nok innsikt til å se at dette er et nytt overgrep?

En mann legger til.

– Vi har fått en beklagelse, vi trenger ikke mer. Særbehandling vil bare føre til mer mobbing!

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Barnehager og skoler

De fleste som deltar på møtet ønsker ikke å bli identifisert med bilde eller navn. Et unntak er Jim Karlsen. Han er selv en av romanifolket og forteller at mange er sinte fordi fortiden på ny graves frem.

– Folket opplever rapporten som et inngrep i deres privatliv, sier Karlsen og viser til at noen forskere gjennom godkjenning fra Datatilsynet og Riksarkivet har fått tilgang på taushetsbelagt materiale.

Han mener utvalget langt på vei ikke har tatt hensyn til romanifolkets ønsker.

– Mye av arbeidet er gjort med den gode hensikt å avdekke overgrepene som ble begått, men resultatet er feilslått, sier Karlsen.

Han peker på at rapporten blant annet foreslår at kunnskap om romanifolket skal inne i barnehagen og skolen.

– Er det ikke viktig at man lærer av historien slik at den ikke gjentar seg?

– Mange frykter at det vil skape en ny grobunn for trakassering og diskriminering. Derfor er det så sterke reaksjoner. Vi ønsker å beskytte barna våre fra at historien skal gjenta seg. Overgrepene er alt blitt avdekket, og det trengs ikke mer graving. Nå ønsker vi å legge historien bak oss.

Ikke overrasket

Anne Karin Olli var ikke selv i Sarpsborg, men er kjent med lignende reaksjoner fra andre møter.

– Noen forteller at de ikke ønsker oppmerksomhet rundt tema. De viser en generell motstand mot rapporten, spesielt er de kritisk til forslaget om at det må mer kunnskap om tema inn i skolen.

– Er du overasket over det?

– Nei, det er jeg ikke. Noen har brukt mye energi på å skjule sin identitet, og noen opplever det ikke problematisk overhodet. De har lagt det bak seg, og det må vi respektere.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter