– Det er noen grupper som ikke passer inn i India: Muslimer, kristne og marxister. Det handler om å definere hvem «vi» er, og hvem som ikke er oss. Et kjennetegn for nasjonalistbevegelser, sier Lars Tore Flåten, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.
Vårt Land skrev onsdag at India nå er et av elleve land der kristne er under alvorlig forfølgelse, ifølge organisasjonen Åpne Dørers World Watch List. Hovedårsaken er den såkalte hindunasjonalismen, som har stor betydning særlig i nordlige, vestlige og sentrale deler av India. Landet har også blitt ledet av det hindunasjonalistiske partiet BJP siden 2014.
Fortellingen om fremveksten av hindunasjonalismen rommer også et paradoks: Hindunasjonalistene avskyr det vestlige og ønsker et rent hindustisk India, men hindunasjonalismen kunne ikke ha oppstått uten de europeiske koloniherrene.
– En del forestillinger må være på plass før en forestilling om nasjonen kan spres ut i det brede lag. I India kom disse ikke før på 1800-tallet. Påvirkningen av vestlig tankegods skapte reformiver i det indiske samfunn og religion, sier Flåten.
Hindunasjonalistenes mål er at India skal formes og kjennetegnes av «hindusivilisasjonen» – som er uttrykket de selv foretrekker. Den høyeste kasten i det indiske samfunnet, prestekasten eller brahminerne, ble inspirert av vestlig fornuftstankegang, men også av monoteistiske religioner som kristendom og islam.
– Dette skapte et ønske om å finne frem til en renere og mer autentisk hinduisme. Det er i denne sammenhengen at dagens definerte hinduisme ble til, forklarer Flåten.
Splitt og hersk
Religion var også en viktig ingrediens i den indiske frigjøringskampen på midten av 1800-tallet.
– Dette skyldtes nok i stor grad at det var lettere å mobilisere rundt religion enn fremmede, abstrakte tanker om demokrati og selvbestemmelse, sier Flåten.
Mobiliseringen fra frigjøringskampen forsterket seg på 1900-tallet. Da den første store hindunasjonalist-organisasjonen Rashtryia Swayamsevak Sangh (RSS) ble dannet i 1925, var den i stor grad inspirert av europeisk fascisme og ønsket om et enhetlig og «rent» India.
Da det britiske kolonistyret ble utfordret i 1857, forstod britene at de ikke kunne kjempe mot en samlet indisk frigjøringsbevegelse bestående av både hinduer og muslimer. Koloniherrene tok da i bruk en splitt- og hersktaktikk, der en del av strategien var å forsterke de religiøse identitetene.
– Noen mener at britene var med på å skape disse identitetene. Andre at de var med på å befeste dem, gjennom folketellinger og kategorisering etter religion og kaste. Mye av bakgrunnen til religion og kaste som sosiale strukturer ligger i kolonitiden, sier han.
«Reaksjonær modernisme»
Flåten kaller hindunasjonalisme for en avart av reaksjonær modernisme: Den er på én og samme tid både tilbakeskuende og moderne. Den glorifiserer en gyllen fortid, samtidig som man benytter seg av moderne teknologi, ideer og styresett.
– Er det et paradoks at man er så opptatt av det rene hinduistiske, samtidig som man fremmer en ideologi som delvis har røtter i vestlig tankegods?
– Ja. Det vil ikke alltid hindunasjonalistene vedkjenne seg. I mine studier av indiske skolebøker kom det tydelig frem om at de har en forestilling om at den indiske hindunasjonen har eksistert siden begynnelsen av vår tidsregning. I skolebøkene hevdes det også at former for demokrati og medbestemmelse var gjeldene i India lenge før britenes ankomst, sier han.
Flåten ser en klar «renhetstankegang» innenfor hindunasjonalismen.
– Man må beskytte samfunnskroppen mot fremmede elementer, slik som islam og kristendom. Denne tankegangen har eksistert hele veien og ble helt klart inspirert av europeisk fascisme på 1920-tallet.
LES MER: India snart størst, men føder færre
Innflytelse i utlandet
Ifølge Åpne Dører skjer det i gjennomsnitt to voldelige angrep mot kristne i India hver dag. Mye av volden drives ifølge Flåten av at hindunasjonalister anser både islam og kristendom som fremmedelementer i landet.
– Det handler også om frykten for konvertering. Særlig konvertering av lavkaste-hinduer er et sårt punkt for hindunasjonalister. De vet at kaste gjør det vanskeligere å forene alle hinduer. Mye av volden er særlig rettet mot misjonærer. Det handler om å bevare et hinduistisk India, sier han.
Det hindunasjonalistiske tankegodset finnes også blant indere i USA – der mange hindunasjonalister støttet Donald Trump i 2016-valget. Også i Norge har hindunasjonalismen fått påvirkning, da særlig i enkelte antiislamske miljøer, ifølge Flåten.
– På hvilken måte har dette påvirket muslimhatet i Vesten?
– Det har vært med på å gi ytterligere argumenter i debatten. I Breiviks manifest var det en stor India-seksjon mot slutten. Den antiislamske debatten begynte ganske tidlig i India, på 1980-tallet. Dette var kanskje tidligere enn i Europa. Jeg tror mange i Vesten viser til India og indiske eksempler for å underbygge antimuslimsk retorikk, sier han.