Ikke bare ny ledelse skal på plass – også nytt prinsipprogram skal vedtas under Venstres landsmøte i slutten av september. I skyggen av lederdebatten har landsstyret anbefalt at partiet skal vedta følgende:

«For at færre kvinner skal måtte møte i abortnemd ønsker Venstre å utvide kvinners rett til selvbestemt abort».

Nestleder i programkomiteen, Tord Hustveit, utdyper:

– Vi låser oss ikke nå til dagens abortlov. Og skal det skje endringer i den, må det skje i retning av mer selvbestemmelse for kvinnen.

«I abortsaken blir vedtaket et linjeskifte»

På landsmøtet blir det også avstemning om en dissens fra leder i Unge Venstre, Sondre Hansmark, om å «sikre kvinner fri abort frem til 18. uke». Votering blir det også om å holde fast ved dagens 12-ukers grense. Men begge fremstøtene ventes å bli klart avvist.

For Unge Venstre er ikke tap om utvidelse til 18. uke noe nederlag, bemerker Hansmark:

– Vi vil være fornøyd uansett. For i abortsaken blir vedtaket et linjeskifte, sier han til Vårt Land.

Venstre flytter seg – den første på borgerlig side

Striden om fosterreduksjon har gitt økt trykk i flere partier på venstresiden for å utvide abortgrensen og dermed unngå dagens abortnemnder. På borgerlig side er det først og fremst i Venstre debatten setter spor.

For Frp ligger dagens abortlov fast – selv om partiet stiller representantene sine fritt i samvittighetsspørsmål. For Høyre har det heller ikke vært fremstøt mot dagens 12-ukers grense for selvbestemmelse. Og for KrF-grasrota betyr holdning til abort mye i vurderingen av samarbeidspartnere.

Først prinsipper – så venter nytt stortingsprogram

Kort etter landsmøtet starter Venstre sluttspurten med forslaget til nytt stortingsprogram. Det er i dette partiet kan omsette prinsippendringen om abort til ny politikk for neste fireårsperiode.

Etter behandlingen av prinsipprogrammet i lokale ledd av Venstre, kan det nå også bygge opp til kamp om biter av livssynspolitikken.

Tunge lag vil vrake «kristne og humanistiske tradisjoner»

I forslaget som landsstyret anbefaler blir vedtatt, forsikres det at ønsket om en livssynsnøytral stat ikke betyr at Norge skal være et sekulært samfunn. Det poengteres at det norske samfunnet «er preget av kristne og humanistiske tradisjoner». Og staten skal bidra med finansieringsordninger – og likebehandling.

Formuleringen om kristne og humanistiske tradisjoner har Unge Venstre hittil stått alene om å ville vrake. Men nå inntar også fylkeslag som Oslo og Viken livssynskampen. Begge har store delegasjoner og tyngde i landsmøtesalen.

Trossamfunn – finansiere seg selv mer?

Oslo Venstre vil ikke at prinsipprogrammet skal inneholde annet enn å fastslå trosfriheten og at offentlige institusjoner ikke skal knyttes til en bestemt religion. Formuleringer om livssynsstøtte vil de feie ut. Viken Venstre foreslår at «trossamfunn skal i større grad finansieres av medlemmene».

Dermed kan det gå mot oppgjør om livssynspolitikk i Venstres sal. Det ventes at fylkeslagene vil be om avstemning, selv om landsstyret har avvist forslagene.

– Vi har ikke gjennomført delegasjonsmøte ennå, men det er ikke usannsynlig at vi vil opprettholde forslaget. Personlig støtter jeg dette, sier fylkesleder Arjo van Genderen i Viken.

Åpningen for dødshjelp ble parkert

Sterke krefter i Venstre presset i vinter på for at det nye programmet skulle åpne for aktiv dødshjelp. Like før sommeren parkerte topporganet landsstyret dette, med solid flertall. Stridssaken som hittil har fått størst plass i overskriftene er om Venstre i høst åpner for å på sikt bli medlem av EU. I juni sa landsstyret ja til at Venstre skal bli ja-parti.

LES OGSÅ:

• Følger KrF: No går også Venstre inn for å skrote taxfree-ordninga

Analyse: Venstre-Melby må håndtere opptakten til en mulig valgkatastrofe

Frp senkes under 10-tallet - dumpes av usikre velgere