På Norstats ferske augustmåling for Vårt Land er Frp månedens taper: Partiet går tilbake 1,8 prosentpoeng og noterer en oppslutning på lave 9,7. Det rødgrønne flertallet for ny regjering er fortsatt massivt.

– En tredjedel av Frps velgere fra forrige valg er usikre. Det er spesielt. Det handler om over 130.000. Derfor er ikke Frps utfordring nå noe småtteri, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Høyre er derimot igjen i solid fremgang og er landets største parti: Høyre rykker opp to prosentpoeng – til 26,8. Det er nøyaktig det samme som «bestenoteringen» Erna Solbergs parti fikk hos Vårt Land under koronakrisen i april.

Se hele målingen nederst i saken.

LES OGSÅ:

• «Dette vil øke Siv Jensens behov for uforsonlige egenmarkeringer»

Frps Kari Kjønaas Kjos gir seg i politikken: – På Stortinget var de jo ingen ekte diskusjon

KrF og Venstre under sperregrensa

Men ett år før valgkampinnspurten tegner tallene et tøft bilde for dagens Solberg-regjering:

Både KrF og Venstre ligger fortsatt godt under sperregrensen. Selv om de begge skulle vippe over og veksle inn et titalls utjevningsmandater, ville et valg med så skralt Frp-resultat trolig ikke gitt Erna Solberg sjanse til å fortsette.

Valgforsker Aardal påpeker:

– En oppslutning som den Frp får nå, kan være en like stor fare for Solbergs fremtid som statsminister som de to små partiene, som jo sliter fra før.

Bernt Aardal, valgforsker
Bernt Aardal, valgforsker
Vis

Bilde: Valgforsker Bernt Aardal mener tallene i Vårt Lands august-måling tegner et tøft bilde for Erna Solberg. 

Bare fem av ti går for Frp igjen

Frp gikk ut av Solberg-regjeringen sent i januar, fordi politikken var blitt for «grå». Men halvåret senere ligger Frp altså 5,5 prosentpoeng under valgresultatet i 2017. Ikke siden november i fjor har Frp ligget så lavt hos Vårt Land.

• Bare frem av ti fra forrige valg oppgir at de vil stemme Frp på nytt.

• Partiet ville tapt ti av de 27 stortingsrepresentantene. Trolig ville flere fylker stått uten noen representant fra Frp.

• Av konkurrentene er det Sp som forsyner seg mest, med anslagsvis 20.000 velgere. Også protestpartiet Rødt og KrF henter hos Frp, men beregningene her er usikre.

 

Jensen-partiets kurve peker nedover

Også om man ser år tilbake i tid, betegner Aardal Frps høye andel usikre velgere som spesiell.

– De slår jo til og med Venstre i denne målingen, der målingene ofte viser at en fjerdedel sitter på gjerdet, bemerker han.

– Gjennomsnittstallene for i år viser en kurve med nedgang fra februar til i sommer. Frp har ikke fått noen velgervekst av å gå ut av regjering. De har markert seg kritiske til enkelte koronatiltak i ettertid, men det er interessant at ikke heller dette ser ut til å gi gevinst.

Frp-Søviknes svarer bli «tøffere»

Frp-nestleder Terje Søviknes mener det ikke er noen enkeltårsak som forklarer den lave noteringen. Han viser også til at august-målingene har variert for Frps del.

– Hvorfor sliter Frp med så usikre velgerne?

– De har en forventning om at vi skal markere egen politikk tøffere. Med et halvt år preget av korona har ikke vanlig politisk debatt vært særlig fremtredende. Det blir mye konsensus og Frp har bidratt til å gjøre krisepakker bedre. Dermed får vi ikke markert tradisjonelle Frp-saker, som vi gjerne er helt alene om, svarer Søviknes.

Han opplyser at partiet nå utformer strategien foran stortingsvalget:

– Da vi gikk ut av regjeringen, sa vi at velgerne ville se et tøffere og tydeligere Frp. Vi vil jobbe enda hardere for å få oppmerksomhet om egne saker og stille tøffe krav ved forhandlinger om statsbudsjettet i høst.

Terje Søviknes fra Fremskrittspartiet.
Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Bilde: Frps Terje Søviknes mener koronapandemien har gjort at Frp ikke har fått markert seg tydelig nok på egne saker. 

Den rødgrønne overmakten er stor

Med svak Venstre-fremgang til 3,2 prosent og KrF-tilbakegang til 3,7 prosent, vil ikke de tre Solberg-partiene samlet mønstre mer enn 52 mandater. Selv med Frp på laget, vil full borgerlig leir ikke gi mer enn 69 stortingsrepresentanter.

De fire er slått av Ap og Sp, som samler 70. Men heller ikke med SVs støtte får de nok til stortingsflertall på 85. Dermed trengs støtte fra enten Rødt eller Miljøpartiet De Grønne.

Men i sum samler alle røde og grønne opposisjonspartier 100 mandater. Overmakten ett år før valget er altså markant.

 

Ap sliter med det samme: Usikre velgere

Alle endringene på målingen er innenfor feilmarginene. Ap synker til oppslutning på 24 prosent, noe som er svakeste notering siden februar. Også Ap sliter med at store velgergrupper fra 2017 – hele 100.000 – er usikre.

– Det er dette mye av kampen står om frem mot neste valg: Om Ap og Frp klarer å mobilisere de usikre velgerne, bemerker Aardal.

Både SV og Sp går prosenten hver frem. Med en oppslutning på 14-tallet er Senterpartiet høyt over resultatet fra 2017. Partiet flytter fortsatt noen titusen velgere over fra blå side av politikken til rødgrønn leir – noe som også kan avgjøre kampen om regjeringsmakten neste høst.

LES OGSÅ:

• Berit Aalborg: Den som skal varsle, må være totalt forberedt på å tape

• Nå går avsparket for lang valgkamp. Forvirret? Her er Vårt Lands store guide om regjeringsspillet

• Slik var forrige gallup i Vårt Land: Fall for blå partier