– Se! Her er det både julekrybbe og engler. Og alt dette på skolen der de stakkars barna ikke får synge julesanger, ifølge media. Ungene er «øvegidde» for de kjenner seg ikke igjen, sier Frøydis Anthonsen.
Rektor på Nylund skole i Stavanger viser stolt fram den tradisjonsrike «julegadå» i gangen utenfor administrasjonskontorene. Lysrørene i taket er skrudd av for at granbaret med lyslenker skal komme til sin rett. Her er det både nisser og mus, englelykt og julekrybbe.
LES OGSÅ: KrF vil ha skolegudstjenestetvang
Julebråk
To førjulstider på rad har skolen på Storhaug, øst i Stavanger, vært i riksmedia på grunn av rektor Anthonsens forsøk på å tilpasse juleforberedelsene til det flerkulturelle Norge. I fjor ble hun beskyldt for julesangsensur. I år ba hun foreldrene krysse av for hvilke julesanger barnet kunne synge: Hver enkelt sang skulle hakes av med ja eller nei.
– Det var for å gi lærerne ryggen fri. Det kan tenkes at noen foreldre syntes det var greit å øve på julesangene som en del av kulturtradisjonen, men mente det var feil å delta på gudstjeneste.
– Men «På låven sitter Nissen» burde vel være OK for alle?
– Vi ønsket at foreldrene skulle ha mest mulig kunnskap for å avgjøre hva barna skulle delta på. I noen trossamfunn er det galt å kle seg ut med nisselue, sier hun.
– Hvorfor blir det bråk om julegudstjenester hvert år?
– Nå som skolen ikke lenger har kristen formålsparagraf og stat og kirke har skilt lag, er det naturlig at det blir stilt spørsmål ved skolens tradisjoner. Når verden forandrer seg, må skolen også forandre seg, og så tar det litt tid før vi finner en form som passer, sier Anthonsen, som har vært Nylund-rektor i 20 år.
– Er det enkeltpersoner eller grupper som driver dette fram?
– Vi vet ikke hvem som løfter det fram i media, men vi lever i et demokrati med en fri presse, så det er lov å stille spørsmål, sier hun.
Hun presiserer at det ikke er de fremmedspråklige på skolen som står fremst i rekkene for fritak.
– De fleste går faktisk i kirken, sier hun.
Nybrottsarbeid
Etter årets førjulsbråk, ble skjemaet trukket tilbake. Skolesjefen i Stavanger og foreldreutvalget ved skolen støttet intensjonen, men avkryssingen ble oppfattet som vel komplisert.
– Jeg tar hele skylden selv. Intensjonene var de beste, og jeg ønsket å gjøre litt nybrottsarbeid, sier hun.
Nå har foreldrene bare tre valg for barna førstkommende fredag: julegudstjeneste, julesamling eller vanlig undervisning.
Av skolens 533 elever skal 356 i kirka, 143 skal samles i skolens aula til julesamling, mens 34 skal ha klasseromsundervisning fordi de ikke kan delta på noen av de to første alternativene.
På julesamlingen skal rektor selv fortelle om juletradisjoner fra andre steder i verden. Eksemplene er hentet fra land elevene har bakgrunn fra.
– Subjektivt
– Hvor går grensen for hva som er forkynnelse?
– Det er veldig subjektivt. Noen foreldre vil mene at det er forkynnelse å synge salmer, selv om læreplanen ikke setter grensen der, sier hun.
Anthonsen syn om at foreldrene skal ha innvirkning på hva barna deltar på, gjenspeiler seg også i reservasjonsmulighetene resten av året. Skjemaet for fritak er et blankt ark uten avkryssingspunkter.
– Det er helt opp til foreldrene å definere hva som er støtende og hva de ikke vil at barna skal delta på. Dette landskapet er et minefelt, og for å være sikre på at vi ikke støter noen, ønsker vi at foreldrene skal ta aktive valg, sier hun.
LES OGSÅ: Advarer lærere mot berøringsangst
FN-flagg
Adventslystenning, selv uten kristne sanger, og FN-dag-feiring med flagg er to eksempler på det foreldrene har bedt om fritak for barna sine. Under lystenningen nå i førjulstiden går de som ikke vil delta på biblioteket i fem minutter. Siste dag før jul skal førsteklassingene opptre for resten av skolen med kjevler og nisseluer. 14 barn har reservert seg mot forestillingen. De skal få undervisning.
– Det handler oppriktig om å tilpasse skolen samfunnsendringene og finne gode løsninger som ikke gir slipp på vår kultur, men samtidig ikke gjøre at elever må delta på noe de føler er feil.
– Blir ikke dette mye å holde styr på?
– Nei. Både de ansatte og elevene er vant til at elever går ut av klasserommet av forskjellige årsaker. Vi legger vekt på tilpasset opplæring og elever blir daglig tatt med ut av klasserommet i grupper eller enkeltvis.
– Har dere noen gang sagt nei til et fritaksønske?
– Nei, det har gått veldig greit. Men de kan ikke si nei til vanlig undervisning.
LES OGSÅ: Human-Etisk forbund nedringt etter julesang-nynning på «desembersamling» på Nylund skole.
Evaluere
Etter jul skal skolens driftsstyre evaluere årets julearrangementer. Men Anthonsen håper de har funnet en ordning som kan stå seg.
– Kommer Nylund i avisene neste år også?
– Hvis noen vil misforstå, så klarer de nok det. Men forhåpentlig blir det ingen store ting å debattere. Det kan heller tenkes at vi har funnet på noe som andre skoler kan ha nytte av.
– Siden vi har snakket om julesanger. Hva er din favoritt?
– Jeg synes det er så fint med trompet på julesanger. Så lenge den er med, kan det nesten være det samme.
– Hva med tekstene da?
– Her på skolen må det være «Et barn er født på Betlehem». Ungene må jo vite hva som skjedde i julen.