Religion

Vekker til live «begravet» rapport

I 2010 bestilte utviklingsminister Erik Solheim (SV) en rapport om religionens rolle i bistanden. Den havnet i skuffen, men nå vil Dag-Inge Ulstein (KrF) blåse liv i rapporten.

Sist uke hadde Ulstein et møte med Nettverk for religion og 
utvikling, for å diskutere betydningen av religion og religiøse aktører i utviklingsbistand. Nettverket består av en rekke organisasjoner med kristen forankring (se faktaboks), og de kom særdeles fornøyd ut fra møtet med KrF-statsråden:

– Et veldig positivt og godt møte. Avtale om jevnlige møter med utviklingsministeren gjør at vi kan jobbe strukturert og planmessig, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd, som er sekretariat for nettverket.

Mukwege

Etter sju måneder i statsrådstolen har Ulstein styrket sin oppfatning av at forståelse av religionens rolle, og samarbeid med religiøse aktører, er viktige 
elementer for å få mest mulig 
effektiv bistand til verdens fattigste.

– Da jeg i mai besøkte fredsprisvinner Denis Mukwege på hans klinikk for voldtatte kvinner i Kongo, ble det sagt ganske tydelig: «De som driver utviklingsarbeid i Kongo og går utenom kirkene, de har ikke noe der å gjøre», sier Ulstein.

Han vil nå invitere til faste 
møter med nettverket, for å styrke 
kompetansen om religion og 
religiøse aktører i utviklingsarbeid.

– Jeg er bekymret for at tros- og ytringsfriheten er under press i mange land. Derfor er det ekstra viktig å støtte opp om organisasjoner som kjemper for retten til å tro, og retten til å ytre seg, sier Ulstein.

Ivrig Solheim

Det var Erik Solheim, utviklingsminister for SV i Stoltenbergs rødgrønne regjering, som i 2010 satte ned et utvalg som skulle diskutere religionens rolle i norsk bistand. Han initierte også folkemøter i fire norske byer i 2011 og 2012, der religion i bistanden ble knyttet an til temaer som konflikt og fred, misjon, menneskerettigheter og økonomisk vekst.

UD ga Oslosenteret oppgaven, og høsten 2012 havnet rapporten «Innblikk i forholdet mellom 
religion og utvikling» på statsrådens bord.

Der skulle den få en ganske ublid skjebne. Bare et halvår senere droppet Solheims 
etterfølger, Heikki Holmås, (SV) 
religionsaspektet fullstendig, da 
regjeringen staket ut ny kurs i 
utviklingspolitikken med stortingsmeldingen «Dele for å skape».

«Bråstopp»

Tomas Sundnes Drønen, professor i globale studier ved Misjonshøgskolen, var faglig representant i utvalget som leverte rapporten. Han sier at «et spennende arbeid fikk en bråstopp» da rapporten ble levert:

– I realiteten havnet den ganske raskt i skuffen. Uheldigvis ble rapporten ferdig etter at Solheim måtte gå fra ministerposten. 
Etterfølgeren Holmås hadde ikke Solheims sterke personlige 
engasjement for å se religionens 
betydning i bistandsarbeidet. Heller ikke Solberg-regjeringen grep fatt i dette som noen prioritert sak, sier Drønen.

Han mener at rapporten har fått større betydning i Danmark og Sverige. Svensk Misjonsråd har brukt den som inspirasjon for å få tematikken opp på utviklingsagendaen.

Tettere samarbeid

– Dersom verden skal nå bærekrafts-
målene for 2030, må innsatsen fra religiøse aktører stå sentral, sier generalsekretær Hjalmar Bø i Digni, paraplyorganisasjon for utviklingsarbeidet til 20 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.

Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd setter pris på at utviklingsminister Ulstein nå vil ha tettere samarbeid og to årlige møtepunkter med Nettverk for religion og 
utvikling.

– Jeg er overbevist om at samarbeid mellom nettverket, sivilsamfunnet og UD vil ha gode 
synergier som kan gi mer effektiv bistand. Ulstein gav et tydelig signal om at religiøse aktører er ekstremt viktige i utviklings-
saker, noe som også er viktig for oss som religiøse organisasjoner på bistandsfeltet, sier Hermansen.

På oppfordring fra Ulstein vil nettverket hente fram «Solheim-rapporten», med sikte på å lage en oppfølgingsplan, modernisere punktene i rapporten og tolke anbefalingene opp mot dagens utviklingspolitikk.

Ambassadene

På møtet 
etterlyste Ulstein og departementet konkrete anbefalinger, gjerne i form av bistandsdiplomatiske «verktøy» som gjør 
ambassadene bedre i stand til å spille sammen med religiøse aktører og mottakere.

Det ble samtidig poengtert at utenriksministeren må involveres der religiøse faktorer virker inn på humanitær innsats og fred og forsoning.

Seniorrådgiver Ingrid Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp påpeker at religion knapt ble nevnt da regjeringen for et år siden la fram sin strategi for norsk innsats i Sahel-regionen:

– Dermed gikk man glipp av sentrale elementer i et sammensatt konfliktbilde hvor religiøse ledere må være en del av løsningen, sier hun.

Guro Almås i Mellomkirkelig Råd sier at Norge må stå på fundamentale prinsipper som likestilling, tros- og ytringsfrihet i alt utviklingsarbeid.

– I det ganske sekulære Norge har vi ofte vanskelig for å forstå hvor viktig religion, kirker og trossamfunn er der vi driver bistandsarbeid i sør. I land med svake offentlige strukturer stoler mange langt mer på en religiøs leder enn på en politiker. Dette kan brukes positivt, men det kan også misbrukes av destruktive religiøse krefter, sier Almås.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion