Politikk

Varsler kamp for små trossamfunn

Forslaget om at små trossamfunn ikke kan få statstilskudd opprører Kristelig Folkeparti. – Det vil ramme trosmangfoldet, sier Hans Fredrik Grøvan.

– KrF er veldig kritisk til denne grensen. Vi tror at den vil ­ramme tros- og livssynsmangfoldet på en uheldig måte. Det er ikke tvil om at mange trossamfunn er helt avhengig av dette ­tilskuddet, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan.

I forslag til ny felles troslov, som regjeringen sendte ut på ­høring i forrige uke, ønsker de å innføre en grense på 500 medlemmer før et tros- eller livssynssamfunn kan få offentlig tilskudd. Bare 123 av landets 783 trossamfunn opp­fyller kravene i dag.

– Departementet viser her en begrenset forståelse av trossamfunnenes plass i sivilsamfunnet og den positive kraften også de med færre enn 500 medlemmer er, sier han.

LES OGSÅ: 660 trossamfunn kan miste tilskuddet

– Presser menighetene. ­Regjeringen åpner for at trossamfunn som hører til samme livssyn kan organisere seg i ­paraplyorganisasjoner som så søker om tilskudd og fordeler dette mellom trossamfunnene. De viser blant annet til at pinse­bevegelsen i Sverige har gjort dette. Der er medlemsgrensen for å få støtte 3.000. Pressetalsmann for Pinsebevegelsen i Norge, ­Andreas Hegertun, er svært skeptisk til en slik organisering. Han får støtte av Grøvan.

– Det er et feil signal at staten «vet best» og bruker pengestrømmen til å presse på plass en organisering som menighetene selv ikke ønsker, sier han.

VÅRT LANDS LEDER: Forutsigbar trospolitikk

300 uten partner. Til tross for at det åpnes for paraplyorganisasjoner, anslår regjeringen at over 300 trossamfunn ikke vil «kunne slutte seg sammen i en organisatorisk overbygning». Grøvan er helt klar på at dette må det rettes opp i før loven skal behandles i Stortinget.

– Dette er svært diskriminerende overfor små trossamfunn og menigheter som ikke har mulighet til å samarbeide, sier Grøvan.

– Feilslått. Dersom alle trossamfunn som har mindre enn 500 medlemmer mister støtten, vil staten spare 98 millioner kroner.

– Det er helt feilslått å argumentere med innsparing. Man må heller glede seg over at ­mange engasjerer seg. Menig­heter og forsamlinger gjør en kjempestor innsats i samfunnet. Bare tenk på alt det diakonale arbeidet, er Grøvans reaksjon.

På grunn av mulighetene til å søke tilskudd sammen med ­andre, vil dette tallet bli betydelig lavere. Regjeringen ­foreslår å bruke de innsparte midlene på tiltak som fremmer dialog og ­likestilling i trossamfunnene.

– Stabilitet. Statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H) viser til at medlemsgrensen de har foreslått, skyldes et ønske om trossamfunnene som får tilskudd skal være seriøse og ha livskraft.

– Når trossamfunnene viser en stabilitet over tid, vil staten slippe å gå inn i mange vanskelige lære­vurderinger når nye trossamfunn skal registreres, sier han.

Til påstanden om at små trossamfunn diskrimineres, peker han på at forslaget snarere likebehandler tros- og livssynssamfunn. De sistnevnte har allerede i dag en minimumsgrense på 500 medlemmer for å få støtte.

LES OGSÅ: Staten kan ta hele kirkeregningen

– Likebehandling gjennomsyrer hele dette lovarbeidet. Det er selve utgangspunktet for lovrevisjonen nå når statskirkeordningen er avviklet. Så må vi kunne diskutere minstekrav til trossamfunnene som skal få tilskudd, sier han.

Han presiserer at grensen ikke er absolutt, og at det vil tas høyde for at trossamfunn som har vært lenge i landet ikke skal rammes – i tillegg til at små trossamfunn kan organisere seg og søke sammen.

– Det kan de gjøre uten å miste sin autonomi som trossamfunn, sier Fredriksen, som påpeker at selv om innsparing er nevnt i ­høringsnotatet, har det ikke vært et mål i seg selv.

Grensespørsmål. I Senterpartiet sier parlamentarisk ­leder Marit Arnstad at ­stortingsgruppa ikke har fått tid til å gå inn forslaget til felles lov om tros- og livssynssamfunn.

– Men for oss er det to debatter som blir viktige når det kommer til den foreslåtte medlemsgrensen, og det er selve grensen og hvor høy den skal være.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk