Varig merket av drama

– Pressen har hele tiden konsentrert seg om oppgjøret selve fredagen. Men vel så dramatisk for KrF er lørdagen, ja dagene derpå. Det er denne tiden KrF må komme seg helskinnet igjennom for ikke å gå i oppløsning, sier professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

I de siste thrillerukene har valgforskeren og KrF-kjenneren fulgt med i de uventede hendelsene som nå blir et spesielt kapittel i norsk politisk historie. Aardal er ganske sikker på at KrF vil slite med senskader lenge.

Det er også Olav Garvik – tidligere journalist i Bergens Tidende – sikker på:

– Dette har vært et ubegripelig spill og leven. Etter å ha fulgt norsk politikk i over 40 år har jeg aldri opplevd maken. Problemer og splittelse vil sitte i lenge, sier Garvik, som i sin tid skrev bøkene Da Venstre sprakk og Kristelig Folkeparti mellom tro og makt.

LES OGSÅ: Slik ryster KrF-dramaet de andre partiene

Tøff hverdag

KrFs splittende oppgjør får nærmest umiddelbart sine fortsettelseshistorier: I daglig arbeid i stortingsgruppe – og eksempelvis lokalt der tillitsfolk møtes. Det kan bli kamp om hva som egentlig var fortellingen – og strev – foran en viktig valgkamp.

– Dette kan bli en vond tid i fortsettelsen: KrF er egentlig kløyvd på midten. Den siste tiden har tankene gjestet 1972, da partiet Venstre sprakk. Før det skjedde, underkommuniserte man den uenigheten det var mellom partiorganisasjonen og stortingsgruppen. I partiet var det en giftig tone mellom folk, sier Garvik.

Garvik mener Venstre ikke var fullt ut restaurert før da Lars Sponhein tok over partiledelsen i 1993 og fikk gjenreist partiet. Det finnes paralleller til dagens KrF-tilstand:

– Venstre var skadet i 20 år. De splittende tendensene vi har fått demonstrert fra KrF, vil opplagt prege partiet svært lenge.

Tærer på samhold

Valgforsker Aardal venter de første utfordringene alt når KrFs stortingsgruppe skal i gang med å følge opp regjeringsforhandlinger.

– Disse blir vanskelige. Alle i stortingsgruppen må stille seg bak. Og man vil måtte ha kraftige gjennomslag, spesielt for å roe gemyttene på motsatt fløy innad i partiet. Blir resultatet fra regjeringsarbeidet for dårlig, vil reaksjonen fort bli: «Var det bare dette vi fikk?». Slik tærer igjen på samhold i partiet, forklarer Aardal.

LES OGSÅ: Frp kan torpedere abortseier for KrF

Fløyer tar alt

Personalkonflikter kan dukke opp ganske tidlig. Fra hvilke leirer i partiet skal forhandlere hentes? Tidlig kom spørsmålet om partilederen selv kunne forhandle med en regjeringsmotpart han i KrFs velvalg selv kjempet mot.

– Om KrF velger seg dagens regjering, vil det ikke være mulig for partilederen å delta, sier Aardal.

Da kan også folk fra den seirende fløyen overta forhandlingsoppdragene og de viktige postene i hverdagspolitikken. Posisjoner kan havne hos dem som identifiserer seg med den valgte retningen for partiet – slik at det skal virke mest troverdig.

– Noen finner det naturlig at de som vinner overtar de fremste vervene. Tendensen kan etterpå forsterke seg og bli symbol på en splittelse. Det er helt avgjørende for ettertiden at KrF klarer å inkludere fløyene i partiet.

Strid om fortelling

Da Venstre i sin tid sprakk, kranglet man også om historiefortellingen: Hvem hadde skylden?

– Aktører i og utenfor partiet vil skape sine fortellinger. Er KrF blitt et høyreparti? Velger man blått vil noen påstå det. Da Sp gikk sammen med Ap i regjering, sa Høyre at «Sp var blitt sosialister». Taperne kan tegne negative bilder som skader partiets omdømme i lang, lang tid, sier Aardal.

Han anser lokalvalgkampen neste år som en viktig prøvestein på partifellesskap. Aardal spår vanskeligheter:

– Når noen føler at de har tapt kampen, så mister de interessen. I fjernsynssendinger har vi sett hvordan interessert grasrot har strømmet til partimøter – «i bøtter og spann». Det er disse medlemmene som neste år skulle engasjeres til lokalvalgarbeid. De kan bli skuffet over løsningen som velges og bli så passive at de ikke lenger betaler kontingent.

LES OGSÅ: Melder seg ut igjen hvis Hareide taper

Lokale konflikter

– Men sidevalget kan vel også øke oppslutning?

– Det er ikke sikkert. Om vedtaket gjøres med et knapt flertall, kan velgere fortsatt tvile på retningen og hva som egentlig blir selve politikken.

– Hvor lenge kan personkonflikter sitte i etter en slik opprivende prosess?

– Konflikter kan vise seg vel så hemmende lokalt som i partitoppen. Der nettopp fra grasrota man har hørt noen av de skarpeste utfallene: Om partilederens motiver, avstemningsregler – og om noen har en skjult agenda. Lokalt – der det er «små forhold» – kan personkjemi være skadet. Noe kan for ettertiden sitte i, uansett, svarer Aardal.

LES OGSÅ: Derfor kan KrF gjøre Frp-livet grått

Nytt parti?

Den politiske veteranjournalisten Garvik er forundret over at «en dreven politiker» som Knut Arild Hareide ikke forutså hvor opprivende prosessen hans ville bli.

– Om de som ønsker tyngden til høyre ikke vinner frem i velgerrike fylker i vest ikke vinner frem, vil det ikke forbause meg om de etter hvert vil danne et nytt «Borgerlig KrF, sier Olav Garvik.