Nyheter

– Vanskelig å se forskjell på de to

Mange er forvirret over at pressen gikk tungt inn i Giske-saken, mens bare den omstridte nettavisen Resett løftet fram Grande-saken. – En årsak er at Metoo har endret den politiske journalistikken, mener medieforskere.

– Situasjonen er helt absurd, hvis man tar et steg tilbake. Det er sex og politikere i alle kanaler, sier Kjersti Thorbjørnsrud, medieforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Ja, det er veldig mye og alle de politiske partiene er rammet, samtykker professor Gunn Enli ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Begge er tydelige på at de verken bagatelliserer seksuell trakassering eller overgrep.

LES OGSÅ: Søndag tok kvinner til gatene i Oslo, Stavanger og Bergen

Ros og ris

Metoo-bølgen har truffet norsk politikk med kraft. Toppolitikerne Trond Giske (Ap), siden Ulf Leirstein (Frp) og Kristian Tonning Riise (H) har alle fått medias kritiske søkelys på seg etter varsler om seksuell trakassering.

Rett og rimelig, synes de fleste.

De siste ukene har derimot en ny sak vokst seg stor. Den høyreorienterte, omdiskuterte nettavisen Resett skriver at vår nye kulturminister, Trine Skei Grande (V), i 2008 «var i en seksuell situasjon med en den gang 16 år gammel gutt». Begge skal ha vært svært beruset.

Men Resett får ingen ros i resten av pressen, bare kritikk. Hvorfor det?

Kjersti Thorbjørnsrud tror det er mange lesere som stiller seg det spørsmålet nå.

– Jeg skjønner at publikum sliter med å se forskjellen på Trond Giske-saken og Trine Skei Grande-saken, sier forskeren.

LES OGSÅ: Unge feminister velger sølibat for å ta opp kampen mot patriarkatet og kroppspresset

Vannskille

Når de etablerte mediene ikke har villet skrive om Grande-saken, begrunner de det med følgende, ifølge de to medieforskerne:

• Tematisk: Hendelsen skal angivelig ha funnet sted i en privat, ikke politisk sammenheng. Det er ikke snakk om et lovbrudd eller misbruk av maktposisjon. Mannen det er snakk om ønsker ikke omtale.

• Metodisk: Utgangspunktet for saken er rykter, ikke varsler eller annet håndfast. Resetts dekning har sauset sammen rykter, opplysninger fra anonyme kilder, retoriske spørsmål og antydninger.

Kjersti Thorbjørnsrud tror likevel publikum har vanskelig for å se forskjell på de to sakene. Årsaken er at også den etablerte politiske journalistikken har endret seg i og med metoo-bevegelsen og Giske-saken.

– Metoo og alle historiene som har kommet fram, har skapt et rom for å rette oppmerksomheten mot personlige opplevelser. Da kommer mange historier fram av ulik karakter. Flere har for eksempel påpekt at en del av sakene i Giske-saken kanskje ikke var så vektige, sier hun.

De politiske journalistene tar så i bruk sine gamle metoder med anonyme kilder, stort trykk for å presse fram reaksjoner og drive saker videre, og hardt press for å få fram nye saker og åpne kilder.

Men noe har endret seg, mener forskeren:

– Nå knyttes navngitte personer til konkrete historier. De har rett til å få svare, men ikke reell mulighet til å imøtegå de anonyme historiene, sier hun.

Pressen har havnet i opprørt farvann, publikum er forvirret og mange kjenner sympati med dem som får medietrykket mot seg, mener Thorbjørnsrud:

– De etiske grensene er i spill og må trekkes opp på nytt, sier hun.

LES OGSÅ: Metoo: – Alkohol er elefanten i rommet

Mistanker

Inn kommer den nye nettavisen Resett. De viser også til anonyme kilder, at de har vært i kontakt med familien og at de har fått historien bekreftet. Derfor er det forståelig at mange i publikum tror at Resett har brukt lignende metoder i Grande-saken.

– For publikum er det ikke så lett å se forskjell, selv om det er forskjell. Dermed vekkes mistanken: Skjermes Trine Skei Grande fordi hun er kvinne? Det ser man hele tiden i sosiale medier og så leser folk politiske motiver inn i det, sier Thorbjørnsrud.

Dette spiller inn i en latent spenning mellom Resett og de etablerte mediene, mener hun:

– Etablerte medier har betegnet dem som en ytterliggående, useriøs nettavis. For dem så bekrefter denne saken det.

Resett er innvandrings- og islamkritisk. Premisset for nettavisen er at dette dekkes for dårlig, at de fyller et tomrom i medielandskapet, ifølge Thorbjørnsrud.

I tråd med dette tar Resetts dekning av Grande-saken på sett og vis form av en anklage. De tar tak der resten svikter.

Til sist intervjuet likevel Aftenposten Trine Skei Grande og lot henne forsvare seg. Torsdag fikk VG mannen det gjaldt i tale anonymt.

Dette illustrerer hvordan etablerte medier påvirkes av sosiale medier – og alternative medier som Resett, mener Thorbjørnsrud.

– En sak vokser og vokser i sosiale medier. Til slutt fanges den opp av de etablerte. Varslene om seksuell trakassering mot Nils Rune Langeland er et eksempel på det. Der ble han identifisert med den begrunnelse at han var identifisert i sosiale medier, sier forskeren, som mener det er kritikkverdig at Grande fikk definere alle detaljer i sin historie uten motforestillinger.

LES OGSÅ: Sandstø trekker seg ut av KrFU i protest etter varsler

Konsensus

I kommentarfeltene og sosiale medier gir «antifeminisme og populisme» saken veldig mye fart, mener Gunn Enli

– Resett merker at de får veldig mye respons. Så mye har skjedd i sosiale medier mellom Resetts første sak og VGs intervju med mannen, sier professoren ved UiO.

Resett ser at Giske får veldig mye dekning mens Trine Skei Grande-saken ikke dekkes. I nettavisens omland fremstilles det som et overtramp, tror Enli, pressen «lar en kvinne og innvandringsliberaler gå fri».

Professoren tegner et bilde av en enhetlig norsk presse preget av konsensus, uten det samme skillet mellom tabloid- og elitepresse som man for eksempel ser i England.

– Resett kommer inn med noe mer anarkistisk. De forholder seg til litt andre regler. De begrunner sin eksistens med en veldig sterk mistillit til den etablerte pressen, at den ikke gjør jobben sin.

Hun sier det har vært lite av sexskandaler i norsk politikk til nå. Når pressen graver i politikernes privatliv, handler det mye oftere om liv og lære i spørsmål knyttet til skatt og regler.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter