Det frigjørende sølibatet

– Da jeg først fortalte at jeg hadde tenkt å avstå fra sex et semester trodde ikke folk på meg en gang. Det første spørsmålet jeg fikk var «hvorfor?», men da jeg fikk svart på det så syntes folk det ga mening, forteller Oda Vige Helle.

Hun er masterstudent ved Universitetet i Bergen og i høst tok hun et valg som i mange unges øyne i dag blir sett på som både umoderne og utradisjonelt. Hun skulle ikke ha samleie.

– Jeg oppdaget på et tidspunkt hva slags stresselement det var hele tiden å leve under presset om å ha sex, uten å la det påvirke deg selv. Når du ligger med noen så ønsker du å bli likt, men jeg tror at det ønsket fikk lov til å vokse seg litt større enn det var naturlig. Jeg måtte bevise for meg selv at sex ikke handler om bekreftelse fra gutter, men en trygghet i meg selv.

LES MER: Etterlyser større sex-engasjement fra kirken

Frihetsfølelse

Hun er ikke alene om å tenke disse tankene. Den svenske forfatteren Tone Schunnesson har også valgt å leve i sølibat over en lengre periode. Som med Helle, handlet det ikke om tro eller livssyn – for Schunnesson var det en feministisk strategi.

– Først føltes det utakknemlig ikke å verdsette den livsstilen som så mange feminister har kjempet for at vi kvinner skal kunne ha. Men samtidig følte jeg at også dette var en måte å utfordre patriarkatet på. Når jeg på egenhånd avskrev oppfatningen om å være seksuelt ønsket kunne ikke patriarkatet lenger nå meg, og det fylte meg med en frihetsfølelse, skriver forfatteren i et essay for Sveriges Radio.

Hun tror hun egentlig alltid har oppfattet sex som noe intimt og sårbart, men at det har blitt fortrengt i frykten for å oppfattes som umoderne.

Lang historie

Sølibatet har i lang tid vært knyttet til religiøs tro, og på et tidspunkt var det eneste reelle alternativet for kvinner som ønsket å avstå fra sex, å bli nonne. At avholdenhet blir brukt som feministisk strategi er likevel ikke noe nytt, ifølge teolog og kjønnsforsker Jorunn Økland.

– Noe av grunnen til at kristendom slo så godt an hos kvinner i tidlig kristendom var nettopp fordi det var en måte å leve i sølibat på som for dem fremstod som veldig attraktivt. Det handlet om frihet fra familieliv, fra kontroll av fedre og ektemenn.

På 1970- og 80-tallet blir denne tankegangen gjenoppdaget vestlige kjønnsforskere som Elizabeth Clark.

– Å forske på tidlig kristne kvinner ble også en inspirasjonskilde for mange av disse kristne forskernes liv, forteller Økland.

LES OGSÅ: – Alkohol er elefanten i rommet

Tilgjengelighet

Agnes Bolsø, kjønnsforsker ved NTNU, har vanskelig å se for seg sølibatet som en feministisk strategi.

– Man kan selvsagt ha perioder der man er så lei av å forholde seg til andre seksuelt at man ikke orker. Det tror jeg alle har. Men det politiske potensialet klarer jeg ikke se. Tilbaketrekning synes jeg er ganske defensivt.

– Svenske Schunnesson peker på hvordan det å være seksuelt aktiv har blitt et symbol på frigjøring. Kan friheten gå for langt også?

– Ja, det kan komme til et punkt der du ikke lenger tenker på det du vil, men heller ureflektert følger noen kulturelle forestillinger om hva det vil si å være kvinne i vår tid. Det er selvsagt å selge seg selv ut.

Bolsø mener en bedre kamp mot patriarkatet er å utvikle seksuelle relasjoner og være bevisst sine egne lyster sånn som hun mener metoo-kampanjen illustrerer behovet for.

– Det er mye trist som skjer når det gjelder sex, og det er baksiden av den feministiske frigjøringen. Det handler om en slags gitt tilgjengelighet som også skal håndteres.

Puritanisme

Oda Vige Helle tror mye handler om at kroppene våre blir seksualiserte fra altfor tidlig alder.

– Du søker bekreftelse seksuelt fra du er langt under myndighetsalder, det ligger fastgrodd i alle. Vi er veldig opptatt av sex fordi vi er opplært til å være det, det er det samfunnet forteller oss at vi skal være.

Her får hun støtte fra samfunnsdebattant Anki Gerhardsen som onsdag skrev en kronikk i Aftenposten med tittelen «Dette er en tid for fri sex og full angst». Der skriver hun at noe av det vi kan reflektere over knyttet til metoo er at det handler om mer enn enkelthistoriene.

– Fortellingen har vært hvor greit og uproblematisk sex er. Mens det skjøre og kompliserte har de mer puritanske representert til nå. Gråsonefortellingene er et bevis på at vi har hatt et for smalt samtalerom, utdyper hun til Vårt Land.

LES MER: Vil bryte tausheten om porno

Frigjøring

I kronikken skriver hun at vi lever «i et samfunn der ingen andre enn puritanerne sier at det er få ting som er så nakent og skjørt som det å gi seg hen til et annet menneske».

Gerhardsen mener frigjøringstanken har vært medienes ideologiske tilnærming til samtalen om sex, og at der har de problematiske og fine tingene ved seksualiteten falt ut.

– I iveren etter å være frigjorte så har det blitt tabu å prate om det vanskelige og komplekse fordi det har blitt plassert i en boks med stemmer vi ikke ønsker å assosiere oss med – som strenge kristne, fordømmende og puritanske stemmer.

Gerhardsen synes det er interessant at behovet for sølibat oppstår for noen.

– Umiddelbart tenker man det er galskap, men kanskje er det en reaksjon på for lite balanse. Når pendelen går for langt én vei, oppstår ytterliggående reaksjoner.