Religion

Valget i Israel: Et slag mellom religiøse og sekulære

Religiøs innflytelse er valgkampens heteste potet, mener israelske kommentatorer.

– Han er en smittsom sykdom, infisert med anti-semittisme.

Helseministeren i Benjamin Netanyahus regjering, Yaakov Litzman, kom i forrige uke med denne uttalelsen om to andre israelske politikere, Benny Gantz og Yair Lapid. De er to av lederne i den Blå-hvite alliansen, som ligger jevnt med Likud på meningsmålingene. Årsaken er at Lapid uttalte han vil støtte et sekulært regjeringsprosjekt i Israel. Det var Benny Ganz enig i.

Tirsdag går valgtrøtte israelere til stemmelokalene for andre gang på fire måneder. De går til en omkamp ingen egentlig ville ha.

Skam deg!

«Skam deg» ropte opposisjonspolitikere i Knesset etter at det ble klart at statsminister Benjamin Netanyhau ikke klarte å samle en koalisjonsregjering innen fristen – som var halvannen måned etter at hans parti Likud vant valget i april.

Det var Avigdor Lieberman og hans sekulære høyreparti Yisrael Beiteinu (Israel vårt hjem), som satte kjepper i hjulene for at «Bibi» skulle klare å holde seg i statsministerstolen nok en periode: Han nektet å støtte Netanyahu uten å få gjennom sitt krav om at de ultraortodokse jødene må avtjene verneplikt.

Han har kalt loven om verneplikt for «et symptom på ultraortodoks ekstremisme» og at de ultraortodokse har monopol på mange saker, både religiøse og statlige i landet.

Flere israelske kommentatorer trekker fram at slaget mellom det sekulære og det religiøse Israel er det mest fremtredende i denne valgkampen.

Tidenes morgen

Denne kampen er ikke noe nytt i israelsk valgkamp og samfunnsliv, men de ortodokse får en endret maktposisjon. Dette er grunnen, ifølge Hilde Henriksen Waage, professor i historie på Universitetet i Oslo og forskningsprofessor på PRIO:

– Under David Ben Gurions tid, da staten Israel ble grunnlagt, var det å kompromisse med de religiøse ikke så vanskelig – for de var så få. Det å få rett til statlig støtte for å studere hellige skrifter, utgjorde ikke så mye økonomisk for Israel.

I 2017 kom tall som sa at befolkningen i landet er fordoblet om rundt 40 år. Nesten tre av ti vil da være ultraortodokse. De øker nemlig med fire prosent hvert år. ­Resten av den israelske befolkningen øker med to prosent. I følge Jerusalem Post vil de ultraortodokse utgjøre 16 prosent i 2030.

Det betyr at de ortodokse får en annen og endret maktposisjon i samfunnet. I tillegg er de enormt mye mer kostbare for den israelske staten enn noensinne før.

Andre betaler

Ortodokse menn avtjener stort sett ikke militærtjeneste og koster den israelske staten mer enn noensinne. Når den ultraortodokse befolkningen øker i Israel – familiene får gjennomsnittlig syv barn – øker samtidig skattetrykket og militærbelastningen på resten. Hilde Henriksen Waage har flere venner og bekjente i Israel som føler seg marginalisert i Jerusalem.

– De føler seg skvisa ut, når den ortodokse dominansen har blitt så stor.

Transport på sabatten

For de ultraortodokse partiene som Shas er frykten at israelske politikere skal gi etter for press og gi de sekulære miljøene større frihet. For eksempel å lette på restriksjoner om handel og kollektivtransport på sabbaten.

– Og for ikke å snakke om å tillate borgerlige vielser, som de mener vil utvanne den jødiske tradisjonen.

Det skriver kommentatoren Allison Kaplan Summer i Harretz. Hun peker på faktorer som har gjort denne valgkampen til en «religiøs krig». Avigdor Lieberman har blitt en slags helt blant sekulære jøder, mener hun, også de som ikke støtter hans nasjonalistiske partis syn på konflikten med palestinerne.

For sekulære jøder er det frykten for økende religiøs tvang som bekymrer, når ultraortodokse miljøer får mer makt. Eksempler på dette er kjønnsdeling i militæret for å få flere ultraortodokse unge menn til å ta militærtjeneste, og mer religiøs undervisning i skolene.

Avhengig

Hilde Henriksen Waage sier at Netanyahu har vært avhengig av støtten fra de religiøse partiene, som nesten alltid har inngått i hans regjeringskoalisjoner.

– Så har Lieberman plutselig blitt de sekulæres talerør, og en som virkelig vil ha endringer. Nå er konflikten mellom Netanyahu og hans tidligere våpendrager åpenbar for alle, sier Henriksen Waage.

Dette mener hun blir viktig i kampen om de religiøse stemmene som kan vippe makta hit eller dit:

De arabiske partiene har slått seg sammen igjen, og oppfordrer palestinere til å stemme. Det kan bli en stor X-faktor.

Fraværet av et levedyktig arbeiderparti og venstreside. Det er virkelig oppsiktsvekkende at det som en gang var selve regjeringspartiet i Israel; Arbeiderpartiet, er så langt nede i skyggenes dal.

At tidligere statsminister Ehud Barak har slått seg sammen med sosialistpartiet Meretz.

Endringer

I Israel endrer alliansene og koalisjonene seg hele tiden, og det er ikke enkelt å følge med. Professor Hilde Henriksen Waage oppsummerer slik:

– Politikere skifter mening hele tida, de bytter lag så lett som ingenting. Folk er så lei av denne basarhandelen som kontinuerlig pågår. Mange israelere har langt på vei mistet tilliten til sitt politiske system, sier Henriksen Waage:

– Og konflikten med palestinere er det ingen som bryr seg om.

LES MER:

For fem år siden var SodaStream utskjelt og nærmest synonymt med Israels okkupasjonspolitikk.

Olav Fykse Tveit, generalsekretær i Kirkenes verdensråd (KV), krever at Israel stopper rivingen av palestinske boliger

Det ble stor ståhei da to amerikanske kongressmedlemmer ble nektet innreise til Israel. – Trump bruker splitt og hersk-retorikk

---

Ortodokse

  • Ultraortodokse jøder lever strengt etter jødedommens religiøse lover, forbud og påbud. De skiller seg helt ut fra sekulære jøder og fra andre religiøse israelere.
  • I en under­søkelse i 2018 svarte­ hele 77 prosent av de spurte i Israel at spenningene mellom de sekulære og ultraortodokse­ jødene er den største konflikten i landet.
  • De er unntatt fra militærtjeneste, og mennene studerer toraen og andre religiøse skrifter. De som jobber tjener lite. Barna går på egne skoler.
  • Det er lite bruk av internett, TV og aviser. I dag er det nesten 50.000 fulltidsstudenter ved ortodokse og ultraortodokse skoler, kalt jeshivaer.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion