Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier at de har kontroll på IS-krigerne så lenge de er i fengsel, men det er for tidlig å si hva som kan skje etter fremmedkrigerne har sonet dommen sin.
– Vi følger opp og risikovurderer alle som returnerer. Noen har fått fengselsdommer, andre får oppfølgning fra ulike etater, mens enkelte ikke har hatt behov for oppfølgning, sier PSTs seniorrådgiver Martin Bernsen.
Både statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) bekrefter at norske IS-krigere har rett til å vende tilbake til Norge, men de vil bli straffeforfulgt.
PST vet ikke
Martin Bernsen vet ikke enda vet hvor stor sikkerhetstrussel fremmedkrigerne kan utgjøre i samfunnet etter sonet dom, men han forsikrer at PST har god kontroll på krigerne på det nåværende stadiet.
– Vi vet ikke hvor farlige disse fremmedkrigerne vil være den dagen de slippes ut av fengsel. Enkelte har dommer på opptil 8-9 år, og det for tidlig å si hva som kan skje etter at de har sonet fengselsstraff, uttaler Bernsen.
Seniorrådgiveren sier videre at de er veldig bevisst på fengselsradikalisering, og de har et tett samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) for å forhindre radikalisering i fengsel.
– Vi har ganske god kontroll på de hjemvendte IS-krigerne. Sammen med KDI har vi tiltak som skal forhindre at fremmedkrigere radikaliserer andre innsatte. Skulle det være behov, vil vi iverksette flere tiltak, sier han.
Ifølge PSTs årlige vurdering, er den største trusselen knyttet fremmedkrigerne som fortsatt er i Syria. De kan oppfordre sympatisører i Norge til å gjennomføre terrorangrep på norsk jord.
LES MER: – Fremmedkrigere er dypt religiøse
Beredt
Direktør ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Hans-Jørgen Brucker, sier skolen har rettet oppmerksomhet rundt radikalisering og voldelig ekstremisme i norske fengsler.
– Vi har i dag prosjekter om radikalisering i fengsel. Det vil si at vi foreleser aspirantene våre om radikalisering og voldelig ekstremisme, og har kurs, konferanse og samlinger for ansatte i kriminalomsorgen om temaet, sier direktøren.
– Våre betjenter lærer å møte alle typer innsatte, inkludert mennesker som kan være radikalisert eller står i fare for å bli det, sier direktøren ved KRUS.
På god vei
Atle Mesøy er daglig leder i U-turn, en ideell organisasjon som jobber med forebygging av utenforskap, kriminalitet og voldelig ekstremisme, og han er hittil positiv til den norske kriminalomsorgen.
– At statsministeren åpner for at fremmedkrigerne kan returnere, tyder på at Norge har fått et mer nyansert syn på hvem de er. Arbeidet for å reintegrere de IS-krigere som allerede har returnert har foreløpig gitt gode resultater, selv om det er for tidlig å si, sa han til Vårt Land tidligere i uken.
– Våre kontakter i forskningssektoren sier at tidligere IS-krigere ønsker å holde en lav profil. Mange av dem er slitne av krig, og er psykisk preget på lik linje som andre krigssoldater.
LES MER: Fremmedkrigere skal tilbakeføres
Få vil returnere
PSTs pressetalsmann sier at om lag 100 personer har reist fra Norge. Av de 100 har 40 personer forlatt i konfliktområdet, og oppholder seg enten i et tredje land eller er tilbake til Norge.
– Mange av de resterende IS-krigerne har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å komme tilbake, og det kan være av flere grunner. For eksempel at det er vanskelig å komme seg ut av Syria, eller fordi de vet at det kan vente lange fengselsdommer i Norge.
Flere skal sannsynligvis være drept, og de forventer svært få skal returnere i år, står det i PSTs trusselvurdering.
LES MER: Må gjøre mer for å rehabilitere jihadister
---
Fremmedkrigere i tall
- Ifølge PST forlot omtrent 100 personer Norge i forbindelse med terrordeltagelse.
- 40 av 100 har forlatt konflikområdene i Syria/Irak. De har enten returnert tilbake til Norge, eller reist til et tredje land.
- Om lag 30 norgestilknyttede fremmedkrigere er igjen i Syria, men PST antar at flere av dem er døde.
---