Loven i delstaten Louisiana handler om at en lege som henviser til abort må ha en avtale med et stort sykehus i nærheten av den hen praktiserer. Få leger har dette i dag, og dermed vil det i praksis kraftig begrense antallet leger som kan henvise til abort. Kritikerne har ment at det ikke er noen faglig begrunnelse for loven og at den kun har som mål å begrense tilgangen til abort. Ifølge motstanderne vil kun én lege i hele delstaten kunne gjøre dette om den trer i kraft.

LES OGSÅ: Kvinnen bak abortaktivisten «Jane Roe» er død

Loven gikk gjennom i de lokale lovinstansene, men Høyesterett har blokkert den fra å tre i kraft. Nå skal de altså vurdere selve innholdet – en avgjørelse er ventet før juni 2020. Saken har navnet June Medical Services, LLC v. Gee.

Louisanas omstridte lov blir den første som skal behandles i Høyesterett etter at president Donald Trump har innsatt to nye konservative dommere, Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Det betyr også at Høyesterett nå for første gang på lang, lang tid har konservativt flertall – med fem konservative mot fire liberale dommere.

Det betyr likevel ikke at utfallet er gitt. Den konservative høyesterettsjustitiarius John G. Roberts gikk sammen med de liberale dommerne om å blokkere loven i første runde, da han mente den kunne bryte med retten til abort. Nå skal Høyesterett selv ta stilling til innholdet i loven og hvorvidt det er juridisk mulig å la den tre i kraft.

KOMMENTAR: «Flere delstater vedtar svært strenge abortlover. Målet er Høyesterett»

Delstaten har også tidligere vedtatt svært kontroversielle lover som innskrenke muligheten til å ta abort – men samtlige har blitt erklært grunnlovsstridige.