Upopulære pionerer

I 1895 kunne amerikanere på tur i handlegatene få øye på en flunkende ny bok i utstillingsvinduet til bokhandlene. De som tok seg tid til å stoppe og kikke en ekstra gang fikk seg kanskje et lite sjokk.

Tittelen som slo i mot dem, The Woman's Bible (Kvinnebibelen), var langt fra vanlig kost for den gjengse amerikaner. Ordene «kvinne» og «bibel» hadde nemlig aldri slått følge i tittelen på en bok før. De ekstra nysgjerrige som kjøpte boka, fikk således også lese en utførlig og systematisk gjennomgang av alle bibelversene i Mosebøkene som ble brukt for å holde kvinner nede.

Pionerer

Nytolkningen tilbød en alternativ måte å lese tekstene på, og søkte på den måten å gi kvinner mer makt, innflytelse og likestilling i kristendommen. Boka, som var ført i pennen av kvinnesakspioneren Elizabeth Cady Stanton, og en komité av 26 andre kvinner ble en bestselger i USA. Senere ble den også plukket opp av den norske kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen, som brukte den som inspirasjon i sine feministteologiske tekster.

– Både Stanton og Hansteen brukte bibelen for å argumentere for kvinners frigjøring. Religion spilte en positiv rolle for mange tidlige feminister, forklarer Aud Tønnessen. Hun er dekan ved det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo, og har forsket på kvinnekamp i norsk kristelighet. Blant annet har hun skrevet bok om den første kvinnelige presten i Den norske kirke, Ingrid Bjerkås.

Sommerserie

Stanton og Hansteen banet vei for kvinners frigjøring både i kirken og i samfunnet forøvrig. I sommer ser Vårt Land nærmere på nålevende kvinner verden over som kjemper for likestilling i deres religion. Felles for dem er at de ønsker mer makt og innflytelse i det religiøse og rituelle liv. De vil være prester, rabbinere og imamer på lik linje med menn. De vil bryte ned tradisjonelle kjønnsroller, og vier livene sine til å belyse det religiøse liv fra kvinners perspektiv.

I denne første saken ser vi nærmere på hvilke utfordringer nybrottskvinner i verdens to største religioner, kristendommen og islam, møter. Hva driver dem og hva koster det å bekjempe etablerte strukturer som er tusenvis av år gamle?

Outsidere

Aud Tønnessen mener det finnes noen likhetstrekk mellom de kvinnene som tør å stå opp mot de religiøse dogmene som plasserer kvinnen i skyggen av mannen.

– De står gjerne litt på utsiden av det som regnes som vanlig og ordinært i sitt religiøse miljø, sier hun, og trekker fram Ingrid Bjerkås som et godt eksempel.

– Hun var ikke sosialt innvevd i de kristelige strukturene. Og man må kanskje stå på utsiden for å ha frihet til å skape endring.

LES OGSÅ: Presten som slo kirkedøra opp for andre

Tønnessen tror det er relativt vanlig at foregangskvinner som tar kjønnskampen i sin religion, ikke nødvendigvis er de mest populære – heller ikke blant andre kvinner.

– Det kan virke som den første kvinnen som kjemper seg til en stilling, alltid er «feil», selv når man mener tiden er inne for en kvinnelig religiøs leder. Ofte ser man at folk syns nettopp dette individet er for påtrengende, for insisterende, og helst skulle hatt andre meninger. Man vil ha en idealisert «første kvinne», som nærmest skal være et overmenneske. Hun skal være tydelig, men ikke radikal. Banebrytende, men ikke utfordrende, sier dekanen.

Islamsk feminisme

«Hvis Gud er rettferdig slik som islam er rettferdig, hvorfor skaper da lover opprettet i islams navn urettferdighet?» Dette var det store spørsmålet som en gruppe muslimske feminister ønsket svar på da de opprettet organisasjonen Sisters of Islam i 1988.

Islamsk kvinnebevegelse kan spores tilbake helt til slutten av 1800-tallet, og fikk et realt oppsving på 1990-tallet. I motsetning til kristen feminisme, handler ikke den islamske feminismen i like stor grad om kampen for å bli imam og lede bønn. Den karakteriseres først og fremst av nytolkninger av koranen og kampen for å endre kvinneundertrykkende praksiser.

– Mange muslimske kvinner har et ønske om å utfordre de patriarkalske tolkningene av koranen. De mener det religiøse budskapet har blitt forvrengt i årenes løp og vil tilbake til det opprinnelige budskapet, som de mener er mer i tråd med likestillingsidealer, sier Marianne Bøe. Hun er postdoktor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og ekspert på feministisk islam.

– Andre muslimske feminister en mindre opptatt av teksttolkning, men kjemper i stedet mot kvinneundertrykkende praksiser som ofte rettferdiggjøres ut ifra islam, som flerkoneri og barneekteskap, sier Bøe. Hun plasserer blant annet Sisters of Islam i denne gruppen.

LES OGSÅ: Filmer fremmer islamsk feminisme

Avfeid som kunnskapsløse

I dag er islamsk kvinnebevegelse et globalt fenomen, som strekker seg fra Malaysia til Midtøsten til Vesten. Ifølge Bøe er likevel mange tilbakeholdne med å kalle seg feminister, slik det er vanlig å gjøre i Vesten.

– Feminisme blir gjerne knyttet til en ikke-muslimsk ramme. Men vi ser at stadig flere muslimer, både kvinner og menn, er opptatt av å løfte fram et egalitært syn på islam.

– Hva koster det muslimske kvinner å ta kampen mot patriarkatet?

– Det kommer en rekke utfordringer med det. De blir avfeid av mannlige fortolkere som hevder de ikke har nok kunnskap om koranen, og blir anklaget for å ha et prosjekt som egentlig ikke handler om islam, men om vestlig feminisme. Derfor er det viktig for kvinnene selv å understreke at dette handler om en fromhetsbevegelse som presenterer det de anser for å være korrekte tolkninger av islam, sier Bøe.