Fagsjef i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, Alexander Golding, hadde hengende på veggen Frans av Assisis Laudato Si' lenge før paven lanserte sitt klimabrev med samme tittel.

– Det er ikke noe helt nytt paven kommer med. Laudato Si's innhold er ikke revolusjonerende internt i kirken, men det revolusjonerende er at pave Frans har gitt det så stor plass. Sammen med hele klimabevegelsen og det som skjer globalt, har dette skapt et høyt trykk, sier Golding.

Han fikk nylig informasjon om en konferanse som neste vår skal samle 350 ungdommer i Nairobi i Kenya om temaet Laudato Si'. I Italia jobber Laudato Si'-grupper for en helhetlig økologi. I oktober skal et kirkemøte ta for seg utfordringene som Amazonas-regionen står overfor.

LES HOVEDSAKEN: Pavens klimaløsning

Holdninger

Golding understreker at paven plasserer klimabrevet midt i Den katolske kirkes sosiallære, som sammen med menneskerettighetene er det grunnlaget Caritas bygger sitt arbeid på. To grunnleggende prinsipper er at en menneskelig utvikling må være helhetlig, og at det hele veien handler om å søke «det felles gode».

– Det som er godt, er ikke godt hvis ikke det er til gode for fellesskapet og helheten. Teknologikritikken til pave Frans går ut på at hvis vi ender opp med å tro at teknologien vil frelse oss, overlater vi troen, tilliten og håpet til instrumentet, men glemmer aktøren. Det er aktøren som må forandres. Hvis ikke kan du komme med hvilke hensyn du vil.

Selv holder Golding foredrag om pavens klimabrev. Han mener at mye av arbeidet for å få til endring, handler om holdninger, og viser til at den kjente økonomen Jeffrey Sachs uttalte at paven har tatt en lederrolle i klimadebatten som moralsk kompass.

De som dukker opp på foredragene er besteforeldrene og de unge.

– Det er 15-åringene og 60-åringene som står på barrikadene for klimaet. Det virker som at vi andre er mer opptatt med å jage etter nye ervervelser, enten fysiske gjenstander eller karriere, og er mer grepet av forbrukskulturen. De eldre har erfaring og er ikke redde for egen framtid. De unge har motet og ser seg kanskje ikke som så avhengige av systemet.

I arbeidet møter Golding mange som har lest pavens miljøencyklika blant embetsverk og representanter fra ulike miljøer.

– Innimellom skulle man tro at det er flere utenfor kirken som har lest den.

Blir stående

Men Golding understreker at encyklikaen fortsatt er ung i Den katolske kirke. Det tar tid før et lærebrev er innarbeidet. Noen få prestekull har hatt Laudato Si' på pensum. Om kanskje 18 år sitter noen av dem som biskoper. I Norge har de katolske skolene vært aktive for å integrere klimabrevet i undervisningen, og arrangerte i vår en egen Laudato Si'-dag.

Å endre Den katolske kirkes eget klimaavtrykk tror Golding vil ta tid.

– Mye gjøres. For eksempel tas det klimahensyn ved fornyelse av bygningsmassen, men det skjer ikke over natten.

I sin encyklika skriver paven at det finnes «engasjerte og bedende kristne som viser tendenser til å latterliggjøre andres bekymring for miljøet under påskudd av realisme og pragmatisme». De trenger en «økologisk omvendelse», mener paven. Dette har ikke gjort konservative kristne i USA blidere innstilt overfor pave Frans. Men Golding tror encyklikaen vil ha innvirkning selv om dagens pave er omstridt og har vært i hardt vær også på grunn av overgrepskrisen.

– Encyklikaen blir stående.

LES OGSÅ: NRK beklager bruken av «jødesvin»