– Jeg er ikke uenig i at religiøs tilhørighet er viktig for mange. Spørsmålet er ikke om tro, men om andre skal betale for det, sier Ola Svenneby, leder for Unge Høyre. 

Under Unge Høyres landsmøte tidligere i høst, vedtok de et forslag om å fjerne statens støtte til tros- og livssynssamfunn.

Nå har ungdomspartiet spilt forslaget inn til Høyres partiprogram.

Svenneby understreker at dette ikke er ment som et angrep på trosfriheten. 

– Noen vil si at trosstøtten er viktig for trosfriheten?

– Det mener jeg er galt. Trosfrihet er å tro og forkynne det man vil, og det er ikke avhengig av statlig støtte, sier han. 

Ungdomspartiet vil erstatte dagens ordning med en frivillig kirkeskatt, hvor man i selvangivelsen kan krysse av for om man vil betale skatt til trossamfunnet man tilhører. 

– Da kan de som er medlem av en menighet eller et trossamfunn få lov til å betale for det selv, mens de som ikke er medlem skal få slippe å betale, sier Svenneby. 

LES OGSÅ: Kjell Ingolf Ropstad er bekymret for Jehovas vitner-praksis

'Bedre for trosfriheten'

Brennpunkts ferske dokumentarserie Guds utvalde, som undersøker forholdene i det de kaller «lukkede trossamfunn», aktualiserer forslaget, mener Svenneby. 

– Dokumentaren om Jehovas vitner viser at mange trossamfunn har sterk, negativ sosial kontroll og er parallellsamfunn.

Det gjelder også en del frikirkelige menigheter og andre trossamfunn, sier han, uten at han ønsker å konkretisere hvilke han sikter til.

– Kan staten kontrollere dette bedre med å sette krav til trossamfunn som mottar statsstøtte? 

– Det forventes selvsagt uansett at alle trossamfunn følger norsk lov. Men jeg er bekymret for at staten skal bestemme hvilke religiøse ståsteder som er innenfor og utenfor, og sanksjonere menigheter på bakgrunn av det. Det er i seg selv en fare for trosfriheten. Trosfriheten står sterkere ved at menigheter er selvfinansierte.

Unge Høyre-lederen sier også at flere religiøse samfunn fronter «reaksjonære syn», for eksempel når det gjelder kvinner eller homofile. 

– En del trossamfunn er vesentlig mer konservative enn resten av samfunnet. De skal kunne forkynne og tro hva de vil, men jeg vil slippe å betale for det. 

At de ønsker å fjerne trosstøtten er imidlertid ikke for å motarbeide konservative trossamfunn, men fordi mennesker utenfor trossamfunnene ikke bør tvinges til å finansiere noe de er uenige i. 

– Menigheter som er liberale i storsamfunnets øyne vil også miste støtten påpeker han, sier han.

Uenig i forslaget

Knut Jørgen Kirkeberg, fylkesleder i Trøndelag Unge Høyre er uenig i forslaget fra ungdomspartiet. Foto: privat.

Knut Jørgen Kirkeberg, fylkesleder i Trøndelag Unge Høyre er uenig i forslaget fra ungdomspartiet. Foto: privat.

Knut Jørgen Kirkeberg, fylkesleder i Trøndelag Unge Høyre er uenig i forslaget fra sine egne. Han mener ungdomspartiet behandler tro og livssyn som et kulturspørsmål, og dermed undervurderer viktigheten av trossamfunn. 

– Tros- og livssynssamfunn står for mange av de viktigste, små fellesskapene i samfunnet vårt som gir liv og mening for mange mennesker. Det er viktig å opprettholde støtten til dem og heller kutte andre steder, sier han. 

Kirkeberg er også uenig i at skattebetalere bør slippe å finansiere trossamfunn de ikke selv er medlem av.

– Det prinsippet går jeg ikke med på. På statsbudsjettet er det mange utgiftsposter jeg er imot, og jeg tror ingen i Unge Høyre eller i resten av Norge er enige i alt skattepengene våre brukes til. At man skal kaste tros- og livssynsstøtten under bussen er uheldig. 

– Er det problematisk at staten støtter trossamfunn som for eksempel driver med negativ sosial kontroll?

– Man behøver ikke støtten i seg selv, men kan sette strengere krav til de som mottar støtte. Å sette krav er å bry seg, sier han. 

Tror på vedtak

Ola Svenneby har tro på at forslaget vil bli en del av Høyres partiprogram, om ikke i denne runden så i alle fall på sikt. 
– Det meste av Unge Høyres politikk blir vedtatt på et tidspunkt. Vi vil gjøre alt vi kan for å få gjennomslag, sier han.

KrFU: – Her tenker de bare på penger

Leder for KrFU, Edel-Marie Haukland, mener Unge Høyre med sitt forslag tenker for mye på penger og ikke hva samfunnet får igjen ved trosstøtteordningen.

– Med trosstøtten følger verdier som kanskje ikke vises på et budsjett, men som kommer hele fellesskapet til gode. Hvis man for eksempel regner om alt som gjøres av frivillig arbeid til lønninger, vil man få se at det rammer hele storsamfunnet, sier Haukland til Vårt Land.

– Hva synes du om argumentet om at man ikke bør tvinges til å finansiere noe man er uenig i?

– Hvis Svenneby hadde brukt det argumentet konsekvent og ikke bare i møte med religion og livssyn, vil man se at det rammer store deler av budsjettet. Det er en fin del av demokratiet at vi støtter opp om frivillig arbeid og ulike livssyn og religioner - at vi får fram en bredde i samfunnet.

– Drar Svenneby alle trossamfunn over en kam når han snakker om Brennpunkt-dokumentaren?

– Altså, er det et trossamfunn som utøver sosial kontroll, er det et for mange. Men jeg ville ikke satt det som karakteristikk på flertallet av trossamfunnene i Norge. Dokumentaren viser at det skjer ting som er ugret, men det å kutte støtte til alle trossamfunnene, vil skape flere problemer enn det løser, sier Haukland.

LES OGSÅ: