Ungdom vet minst om krigens regler

Er det tillatt å benytte kjemiske våpen eller antipersonellminer i krig? Hva med tortur og voldtekt? Og har kirker og museer noen spesiell beskyttelse når krigen raser?

70 år etter at Genève-konvensjonene ble undertegnet, er kunnskapsnivået i den norske befolkningen synkende om reglene for å beskytte sivile i krig, viser en meningsmåling Norges Røde Kors har fått gjennomført.

– Den største utfordringen er at det er de yngste som har minst kunnskap om dette. Generelt øker kunnskapen med alder. Det kan tenkes at generasjoner som er tettere på 2. verdenskrig, har et sterkere forhold til krigens folkerett, sier Ivar Stokkereit, leder av seksjonen for folkerett i Røde Kors.

• Mens bare 56 prosent av de spurte 13–18-åringene kjenner til at det finnes internasjonale lover og regler for hva det er tillatt å gjøre i krig, kjenner hele 95 prosent av den eldste generasjonen over 70 år til dette.

• Mens bare fire av ti i aldersgruppen 16–18 år kjenner til at Norge er forpliktet til å følge Genève-konvensjonene for å beskytte sivile i krig, svarer åtte av ti som er eldre enn 19 år bekreftende på dette.

• Mens litt flere enn fire av ti 16–18-åringer kan nevne tre væpnede konflikter som pågår i verden i dag, klarer nesten ni av ti som er over 70 år dette.

Forsvar og skole

– Det trengs mer kunnskap om Genève-konvensjonene og krigens folkerett. Vi hadde gjerne sett at det blir enda større interesse blant lærere i ungdomsskolen for et opplæringstilbud om krigens regler som Røde Kors tilbyr gratis' Når krigen raser, sier Ivar Stokkereit.

Han ser dessuten behov for en styrking av undervisningen om dette i Forsvaret, etter at soldatundersøkelsen sist vinter viste en liten nedgang i kunnskapen om Genève-konvensjonene.

Røde Kors mener det er et tankekors at tusenvis av norske ungdommer hver dag spiller dataspill som Call of Duty, der de fritt kan velge å begå handlinger som i virkeligheten ville vært alvorlige krigsforbrytelser, inklusive tortur, angrep på sivile og bruk av inhumane våpen.

– Disse dataspillene formidler sjelden noe som helst om at dette er krigsforbrytelser. Selv om spillerne klarer å skille mellom underholdning og virkelighet, utfordrer vi spillindustrien til et å få inn perspektiver der barn også kan lære at det finnes visse regler i krig, sier Stokkereit.

Krigens folkerett

Sammen med Genève-konvensjonene som ble undertegnet i 1949, gir Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 regler for krigføring. Mens Haag-konvensjonene har regler for de stridende, omfatter Genève-konvensjonene regler for å beskytte ofrene for krigen.

Befolkningsundersøkelsen Opinion har utført for Røde Kors viser blant annet:

Nesten åtte av ti vet at helsefasiliteter og helsepersonell har en spesiell beskyttelse i krig.

Derimot svarer færre enn fire av ti bekreftende på at gudshus som kirker og moskeer også har spesiell beskyttelse.

Åtte av ti vet at kjemiske våpen er forbudt, mens tre av ti ikke vet at voldtekt er forbudt i krig.

Bare to av ti at vet at det er forbudt å ta gisler, eller benytte seg av teppebombing.

Tre av ti tror at tortur er greit i krig.

Nyhetsdekning

Ivar Stokkereit i Røde Kors påpeker at bred nyhetsdekning av væpnede konflikter, blant annet i Syria, kan bidra til en oppfatning av at det er en viss aksept for angrep på sivile under krig.

– Men det er det ikke. Både sivilbefolkning og vital infrastruktur skal beskyttes i krig. Det gjelder alt fra strømforsyning til sykehus og skoler. Alle mennesker har samme verdi og samme rett til beskyttelse, og alle sårede har samme rett på medisinsk hjelp, uansett hvilken side av konflikten de befinner seg på, understreker Stokkereit.

LES OGSÅ: «Den tyrkiske invasjonen i Syria vekker til live minnene om folkemordet på syriske og armenske kristne for hundre år siden.»

---

Beskytte sivile

• Genève-konvensjonene består av fire konvensjoner og tre tilleggsprotokoller.
• De ble undertegnet den 12. august 1949 i Genève, og har i dag tilslutning fra alle land i verden.
• De fire konvensjonene er: 1. Forbedring av sårede og sykes kår i de væpnede styrker i felten. 2. Forbedring av sårede, syke og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs. 3. Behandling av krigsfanger. 4. Beskyttelse av sivile i krigstid.

---