Taler konvertittenes sak

– Så lenge jeg bare lever med troen som en hemmelighet i mitt hjerte vil det bare være tøft og vanskelig for meg selv, forklarte en iransk, kristen konvertitt med utvisningsvedtak bak seg, i Oslo tingrett nylig.

Nå får han, samt en iransk, kristen konvertittfamilie, likevel bli i Norge. To ferske dommer fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett slår fast at Utlendingsnemndas (UNE) beslutning om å returnere konvertittene er ugyldige. I likhet med mange andre iranske konvertitter søkte de beskyttelse i Norge fordi de ifølge dem selv har blitt forfulgt, fengslet og torturert for sin tro.

– Generelt ser jeg ingen grunn til å måtte lyve hver dag, og bekrefte det som det diktatoriske regimet foretar seg, sa mannen i Oslo tingrett.

– Må be under dyna

UNE vurderte de to sakene som lite troverdige på mange punkter, men dommene fastslår at konvertittene trenger beskyttelse. En ny rapport fra NOAS og et samlet kirke-Norge slår fast at flere bør få samme beskyttelse.

– Det er ingen åpne kirker for iranske konvertitter i landet deres. De blir tvunget til å enten gå i en ulovlig husmenighet, eller i praksis kun be stille under dyna om kvelden, sier biskop emeritus og representant for bispemøtet i Den norske kirke, Tor Berger Jørgensen.

Han er en av fem som har jobbet med rapporten «Tro, håp og forfølgelse II», som kom denne uken. UNE har sagt at de ikke sender iranske konvertitter tilbake til et land hvor de ikke kan praktisere sin tro i det offentlige. Rapporten konkluderer med det motsatte.

Den er en oppfølging av Norsk organisasjon for asylsøkeres (NOAS) rapport fra 2014. Denne gangen er det religionsfaglige vektlagt, samt hvordan det er å være kristen i Iran sammenliknet med i Norge. NOAS har fått med seg Stefanusalliansen, Norges Kristne Råd, Mellomkirkelig Råd og Bispemøtet i arbeidet med den nye rapporten. De mener norske myndigheter pålegger konvertitter diskresjon, altså å avstå fra visse trosuttrykk, for å unngå forfølgelse når de returneres til Iran.

Sterk dåpshandling

Jørgensen understreker den sterke betydningen i dåpshandlingen, som han mener er spesielt sterk i en voksendåp.

– Det er en sterk troserklæring å si at en tilhører den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus og tror på ham, sier Jørgensen, som mener menighetenes vurderinger ikke blir vektlagt nok i konvertittsaker.

– Menighetene vurderer selv hvem som kan bli medlem, og dermed om en tro er ekte, sier Jørgensen.

Rapporten slår fast at det i 1979 ikke var mer enn 500 konvertittkristne i Iran. I dag er det flere tusen, kanskje flere hundre tusen.

– Det er bemerkelsesverdig og har gjort at myndighetene følger dette nøye, sier Jørgensen.

– Det er viktig å huske på at kristne husmøter også sees på som politikk av iranske myndigheter. Å organisere seg i en gruppe som er imot statens syn regnes som en trussel, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

Trosidentiteten

Organisasjonene bak rapporten anbefaler mener UNE må avstå fra spekulasjoner om konvertitters fremtidige religionsutøvelse, men heller ta utgangspunkt i trosidentiteten.

– Man kan ikke kreve diskresjon når det gjelder menneskerettigheter. Trosidentiteten handler om du vil utøve din tro sammen med andre. Da er det risiko for forfølgelse, sier Martinsen.

UNE er enige i at Iran krenker retten til fri religionsutøvelse, ifølge kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster.

– Dette er brudd på menneskerettighetene. Men krenkelser av sivile og politiske menneskerettigheter er ikke nødvendigvis forfølgelse. Noen iranske konvertitter får bli, fordi de trenger beskyttelse, andre får plikt til å reise hjem, sier han.