– Uklart kirkevalg

Ved forrige kirkevalg var det sentrale spørsmålet hvorvidt likekjønnet vigsel skulle bli en realitet i Den norske kirke (Dnk). Som kjent var det ja-siden som vant.

Ved årets valg er det derimot langt vanskeligere å få grep om hva valgkampen vil handle om.

– Den store saken i neste kirkemøteperiode er spørsmålet om arbeidsgiveransvaret skal ligge mest mulig lokalt eller mer sentralt, mener Harald Hegstad, professor ved MF vitenskapelig høyskole og nestleder i Kirkerådet.

MER OM KIRKEVALGET: Den store guiden til kirkevalget – se grafikk med alle kandidatene

Uklare

Ifølge Hegstad, som selv står på Nominasjonkomiteens liste (NK), har verken NK eller Åpen folkekirke (ÅF) en klar mening angående dette spørsmålet.

– Det blir i stor grad opp til de som blir valgt inn, sier Hegstad.

I år er det kommet en ny liste, Bønnelista, som ønsker å utfordre ÅF og NKs dominans.

De viktigste forskjellene mellom ÅF og Bønnelista er ifølge Hegstad at der ÅF fremstår som mer liberal, markedsfører Bønnelista seg som konservativ. Bønnelista ønsker også at mest mulig av kirkens oppgaver skal ligge lokalt.

– Hva det innebærer i praktisk kirkepolitisk arbeid er det vanskeligere å få grep om, sier Hegstad.

Konservativ mobilisering

Hallgeir Elstad, professor på Det teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, peker på at den nye listen, Bønnelista, tyder på en konservativ mobilisering i forkant av kirkevalget.

– Det kan få en innflytelse på valgkampen mange steder at man har tre lister. Dette kan også øke mobiliseringen, påvirke og øke interessen rundt valget, sier han.

Elstad viser til at Bønnelista har uttalt at det ikke er for sent å snu utviklingen i Dnk – med henvisning til likekjønnet ekteskap.

– Den saken er ikke entydig vunnet. Det er nok en sak som kan komme til å prege valget. Dette kan øke mobiliseringen rundt de andre listene, sier han.

Kirke i endring

Generelt er kirken i en situasjon der det er mye endringer på gang, mener Enstad. Han mener at årets valg i stor grad burde handle om at kirken skal finne sin plass i en endret relasjon til staten.

– Dette er spørsmål som er viktige å hente frem og at det bør bli et fokus på Dnk som folkekirke: Hva innebærer det i en ny situasjon?

Det står i grunnloven at Dnk skal være en kirke for folket. Elstad mener det hører til kirkens veivalg at vi lever i et stadig mer flerreligiøst landskap.

– Det blir spennende å se på dette med hensyn til regjeringens religionspolitikk i den kommende stortingsmeldingen om religionslovgivningen. Noe som kommer til å prege perioden fremover, sier han.

Mange utfordringer

Elstad mener valgkampen bør ta innover seg de mange nedangående pilene for Dnk.

– Særlig det dramatiske fallet i dåpstall er viktig. Vi ser også det samme med vigsler. På viktige områder taper kirken terreng. Dette må valget handle om, sier han.

– Hvorfor skal man egentlig bry seg om å stemme i kirkevalget?

– Det er akkurat som med vanlig politikk. Det handler om et levende demokrati. Ved å gjøre sin stemme gjeldende får man innflytelse som kirkemedlem. Det er kjempeviktig for demokratiet, sier han.

LES MER: I Møre, Nidaros og Bjørgvin har ikke bispedømmene funnet nok kandidater under 30 år til å stille til bispedømmerådsvalg. Nominasjonskomiteenes lister risikerer å bli underkjent

I en tidligere versjon av artikkelen var Harald Hegstad sitert på at «listene til kirkevalget ikke har fått med seg hva kirkevalget handler om». Dette er ikke korrekt og er redigert i etterkant.