Beskjeden om at statsborgerskapene trekkes tilbake, rammer parets tre barn og alle barnebarna. Alle har fått beskjed om å forlate landet innen 1. august i år, skriver Aftenposten.
Etter å ha vurdert en rapport fra passkontrollen på Fornebu i 1996 og oppføringer i jordanske registre, mener UDI at paret var jordanske statsborgere. Familien mener på sin side at dette beror på misforståelser og har skaffet bekreftelser på at de var palestinske flyktninger i Syria før de reiste til Norge.
Paret ble innvilget norsk statsborgerskap i 1997. I 2012 ble familien varslet om at UDI mente paret ga uriktige opplysninger og at familiens norske statsborgerskap er gitt på feil grunnlag. I 2016 fikk de beskjed om at statsborgerskapene er tilbakekalt.
– Tar fra oss alt
– Jeg var ni år da jeg kom til Norge, søsteren min bare fire. Nå, etter 27 år i Norge og 20 år som norsk statsborger, tar de fra oss alt, sier parets 35 år gamle sønn til Aftenposten.
Han spør hvorfor det er foreldelsesfrist for kriminelle handlinger, men ikke når det gjelder statsborgerskap.
35 tilbakekallingssaker er nå anket til Utlendingsnemnda.Denne uken vurderer Oslo tingrett samme problemstilling i en rettssak der bioingeniøren Mahad Abib Mahamud har saksøkt staten ved UDI etter at 30-åringen ble fratatt sitt norske statsborgerskap etter 16 år i Norge. UDI mener Mahamud løy om sin somaliske identitet, og at han isteden er fra Djibouti. Mahamud kom til Norge som 14-åring.
– Verre enn Trump
Reaksjonene på den norske praksisen er mange og skarpe.
– Paradokset er at det man reagerer på at Trump nå gjør på innvandringsfeltet i USA, er ingenting mot norsk praksis, fastslår Oslo Aps Brynjar Meling.
– Dette er så urimelig og tankeløst. Skal vi ikke ha noe rom for fornuft og hjerte i Norge, spør partisekretær Kari Elisabeth Kaski i SV.
– Det regjeringen gjør i dag er å skille mellom ekte og mindre ekte statsborgere, som ikke har noe grunnlag i Grunnloven, sier De Grønnes talsperson, Une Aina Bastholm, til NTB.
Domstolene
I januar ble det klart at både Ap, Sp, MDG, Venstre og KrF støtter et forslag fra SV om at domstolene er bedre egnet enn en saksbehandler i UDI til å vurdere bevisene i denne typen saker.
Partiene ba regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilsvarende tilbakekallelser av statsborgerskap skal skje ved dom, og ba samtidig regjeringen om å avvente saksbehandlingen av slike saker fram til et nytt regelverk er på plass.
I Amnesty Norge er man også klare på at UDI må fratas saksbehandlingen i slike saker:
– Denne saken i Aftenposten viser med all tydelighet at slike saker må bli behandlet i domstolen, skriver menneskerettsorganisasjonen på Twitter.
– Arvesynden
Bastholm i MDG ønsker seg svensk praksis i Norge. I Sverige og mange andre land har ikke myndighetene mulighet til å trekke tilbake statsborgerskap.
Hun beskylder samtidig innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) for å ha en agenda.
– Listhaug har en agenda her som går på tvers av grunnleggende verdier og prinsipper i en rettsstat, og det rammer hele familier, barn som voksne, sier hun.
– Arvesynden gjeninnført som rettsprinsipp, fastslår partikollega og stortingsrepresentant Rasmus Hansson.