– Uakseptabel glorifisering av terror

Rett før helga ble UD gjort kjent med at et palestinsk senter for kvinner er oppkalt etter Dalal Mughrabi. Hun var med på et terrorangrep i Israel i 1978. 37 sivile, mange av dem barn, ble drept. Angrepet er det dødeligste i Israels historie.

Det nyåpnede senteret ligger i landsbyen Burga på Vestbredden, og det var ikke før etter at den norske støtten ble avsluttet, at de fikk vite senterets navn, poengterer UD.

Uholdbart

– Glorifisering av terrorangrep er fullstendig uakseptabelt. Jeg tar på det sterkeste avstand fra at institusjoner på denne måten tar navn etter personer som har deltatt i terrorhandlinger. Dette er noe Norge ikke aksepterer å bli assosiert med, og det er uholdbart at norske bistandsmidler går til slike formål, sa utenriksminister Børge Brende i helgen.

Også FN reagerer.

– Navnet er uakseptabelt, og logoen til UN Women skal ikke assosieres med det, og tas ned øyeblikkelig, sa stedlig representant i Jerusalem, Robert Piper, i en uttalelse. Også FN poengterer at navnet på senteret ble kjent for dem etter FNs støtte ble avsluttet.

Ikke orientert

Verken norske myndigheter eller FN var konsultert på forhånd eller invitert til åpningen av senteret, og de reagerte umiddelbart, ifølge Utenriksdepartementet.

– Norge gjorde det rette, skrev det israelske utenriksdepartementet på Twitter rett før helgen. Samtidig oppfordret de andre giverland å sjekke hvor pengene går og mener at andre bør følge Norges eksempel.

Israels ambassadør i Norge, Raphael Schutz, mener glorifisering av terrorister er en av de verste måtene å drive indoktrinering og hatkultur på.

– Dette hatet mot Israel og deres innbyggere er en av de opprinnelige årsakene til konflikten, sier han.

På stranda

Dalal Mughrabi var 19 år da hun ledet det dødeligste angrepet i Israels historie, også kalt kystvei-massakren. 11. mars 1978 kom hun og en gruppe PLO-soldater sjøveien fra Libanon til stranda mellom Haifa og Tel Aviv. De drepte en amerikansk fotojournalist, angrep en buss, kapret en annen og drepte 38 sivile, og over 70 ble såret. Hun og åtte andre terrorister ble også drept.

Motsetning

– Det er en motsetning mellom giverland og ­palestinsk, politisk historie og kultur. Historisk har disse palestinske PLO-gruppene vært heltene, men Israel og den største delen av det internasjonale samfunnet kaller dem terrorister, sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad til Vårt Land. Han er førstelektor på Midtøsten-studier ved universitetet i Oslo og forfatter av boka Palestinske utfordringer.

– Dalal Mughrabi blir sett på som en som har ofret seg for Palestina. De fleste vil se på henne og de andre som helter. På palestinsk side har ikke fokuset vært på israelske offer, men på egne offer og offervilje. Geriljasoldatene ble deres symbol på en rettferdig kamp, legger han til.

Ofret seg

Da en offentlig plass i El Bireh på Vestbredden i 2010 skulle få navn etter Dalal Mughrabi, ble det fordømt av Hillary Clinton, daværende utenriksminister. – Provokasjon, og unødvendig i en betent situasjon og setter mulighetene for varig fred i fare, uttalte hun blant annet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu mente det var å oppfordre til terrorisme. Men til New York Times sa 22-årige, palestinske Yara Saik: – Jeg er ikke her for å støtte terrorisme, men Dalal ofret seg for sitt land. Hun er et symbol for alle palestinske jenter.

En annen sa: – For oss er hun ikke en terrorist. Hun er en som sloss for å frigjøre sitt eget land.

Dag Henrik Tuastad sier da PLO var i Libanon, skulle Palestina frigjøres med væpnet kamp. Han mener geriljasoldatene ikke hadde så stor militær betydning.

– Men det var viktige symbolsaker for palestinerne, særlig i flyktningleirene, sier han.

Traume

For Israel har terroraksjoner med sivile tap vært en traumatisk del av landets historie, utdyper Tuastad.

– Derfor var det så vanskelig for Israel å inngå en avtale med PLO, selve symbolet på terroren mot deres folk. Avtalen ble inngått i 1993.

Midtøsten-forskeren mener det er naturlig at Norge og FN tar avstand fra denne hendelsen. Forholdet til Israel er viktigere enn om at palestinske senteret mister norsk pengestøtte.

– Norge kan ikke stå inne for å hylle terrorister, sier han.

Også i Israel er gater og plasser oppkalt etter grupper som britiske mandatmyndigheter stemplet som terrorister i mellomkrigstiden. For eksempel Olei Hagardom (de som gikk til galgen). Navnet refererer til to undergrunnsorganisasjoner hvor medlemmene ble dømt til døden etter å ha begått terroraksjoner.

– Palestinere vil si at det er en parallell her, og en del intellektuelle israelere vil si det samme. Men aldri offisielt fra Israel, sier Tuastad.

Valgdeltagelse

Senteret i Burga har mottatt norske midler via UN Women og den palestinske valgkommisjonen. Midlene skulle brukes til å øke palestinske kvinners valgdeltakelse.

– Vi tar avstand fra glorifisering av terror, uansett hvem som står bak. I alle tilfeller der bistandsmidler ikke er brukt i henhold til intensjon eller avtale, vil UD vurdere krav om tilbakebetaling, sier Astrid Sehl i UD. Hun forteller at logoene ble fjernet fra senteret med en gang og valgkommisjonen har beklaget situasjonen.

Børge Brende var tydelig på det vil ikke bli inngått nye avtaler med verken valgkommisjonen eller UN Women i palestinske områder før de har gode nok prosedyrer på plass som sikrer at slikt ikke skjer igjen.