Nyheter

Tvinger til håndtrykk

Skal du bli dansk, må du fra 1. januar ta en offentlig representant i hånden. Jusprofessor Mads Andenæs kaller loven uakseptabel.

– Man sier man vil fremme integrering, men finner på nye krav og prosedyrer for å gjøre det vanskelig, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo.

Danmark har innført en lov som krever at nye statsborgere skal delta i en seremoni der de må ta en representant fra kommunen i hånda, for at de skal få innvilget sitt danske statsborgerskap. Lignende lover eksisterer allerede i Frankrike og i Sveits.

Ordførere nekter å følge loven

I løpet av 2018 har muslimer som ikke ønsket å håndhilse på kommunale representanter i disse landene blitt nektet statsborgerskap. I Danmark har nå en rekke ordførere fra regjeringspartiet Venstre sagt at de vil nekte å følge loven.

Andenæs mener loven bryter mot alminnelig borgerlig dannelse.

– Dannelse går mye ut på at man skal få andre til å føle seg bekvemme. Dette inkluderer å respektere folk fra andre kulturer, sier Andenæs.

Finner på en ny barriere

I den danske loven står det om håndhilsekravet: «Søkeren vil samtidig ved denne symbolske handlingen uttrykke den særlige respekt for det danske samfunnet, som etter regjeringens oppfatning bør være forbundet med å bli tildelt dansk statsborgerskap.»

Andenæs er tvilende til disse hensiktene.

– Det virker å være planlagt forskjellsbehandling, istedenfor å skape likebehandling og rettferdighet. Man finner på noe som skal skape en barriere, sier han.

Frivillige seremonier, frivillig håndtrykk i Norge

I Norge har statsborgerskapsseremonier vært et frivillig innslag siden 2006. Dette beskrives som en «festdag» på nettsidene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Alle over 12 år som har fått norsk statsborgerskap blir invitert. Seremonien, som varer halvannen time, inneholder blant annet et troskapsløfte og synging av to vers av nasjonalsangen. Når deltagerne får utdelt en bok om Norge av fylkesmannen, er det vanlig med et håndtrykk.

– Men det er ikke obligatorisk, det går fint om man ikke vil håndhilse, sier Liv Asta Ødegaard, kommunikasjonssjef hos fylkesmannen.

– Jeg har aldri opplevd at noen nekter å ta meg i hånda på disse seremoniene, utdyper fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland selv.

Vil ikke ha obligatorisk seremoni

Som embetskvinne ønsker hun ikke å svare på om det bør bli obligatorisk, ettersom det er et politisk spørsmål. Men hun ønsker ikke å gjøre seremonien obligatorisk.

– I Oslo hadde vi fire seremonier i fjor, da stiller gjerne 25 prosent av de inviterte opp, og det går nesten en hel søndag, sier Haugland.

Fylkesmannen ville ikke hatt kapasitet til å holde obligatoriske seremonier, sier hun.

– Vi måtte arrangert det på en annen måte. Vi må jo allerede endre på hvordan vi gjør det når fylkesmannembetet utvides til Oslo og Viken, sier Haugland.

Man håndhilser ikke på sensor

Andenæs mener det er viktige forskjeller mellom dette og håndhilsesaken på Ekeberg skole i Oslo der en lærervikar nektet å ta kvinnelige kolleger i hånden.

– I det tilfellet så man det ut i fra det kollegiale perspektivet, at det kunne oppfattes som diskriminerende mot kvinnelige elever, foreldre eller kolleger.

Statsborgerseremonien er mer upersonlig, og det kan den forbli, mener Andenæs. Det er dessuten ikke lang tradisjon for håndhilsing i offentlige seremonier i Norge.

– Man går sjelden opp og håndhilser på en dommer i retten, eller sensoren på en eksamen. Jeg antar at man ikke skal tvinge elever til å hilse på læreren, og i en statsborgerskapsseremoni er det de nye statsborgerne som er «eleven«, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter