Nyheter

Stiller Listhaug til veggs om kirkeasyl

Justisministeren må svare for at politiet brøt seg inn i menighets forsamlingshus og klargjøre kirkeasylregler, mener KrF.

– Jeg stiller meg undrende til at politiet gikk inn i et menighetsbygg, og måten de gjorde det på virker unødvendig brutal, sier Torhild Bransdal, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for Kristelig Folkeparti.

Tidlig fredag morgenen knuste politiet en rute og tok seg inn i forsamlingshuset Betania på Fitjar i Hordaland for å hente ut en afghansk småbarnsfamilie som hadde gått i kirkeasyl der. Lokalet tilhører frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland. Det var den lokale nettavisen Stord24 som først omtalte saken.

LES OGSÅ: Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter

Rydde i regler

Mange har kritisert det de ser som politibrutalitet i denne saken, men også at politiet i det hele tatt tok seg inn i bygget. De mener det bryter med kirkeasyltradisjonen.

Politiet mener forsamlingshuset verken er kirke eller bedehus, men et bolighus og dermed ikke omfattet av retningslinjene for kirkeasyl. Disse sier at politiet «som hovedregel ikke skal gå inn i kirker og bedehus «for med makt å hente asylsøkere» (se faktaboks). Beslutningen om å hente familien ut skal ha vært nøye vurdert i samråd med jurister.

Kommunen, menigheten og Den norske kirkes biskop i Bjørgvin mente derimot at det var snakk om et bedehus eller kirkebygg. De viste både til bruk og reguleringsplan.

Nå krever KrF svar fra den ansvarlige statsråden. I et skriftlig spørsmål til justisminister Sylvi Listhaug (Frp) skriver Torhild Bransdal:

«Mener statsråden at politiets handlemåte og vurderinger i denne saken er i tråd med regjeringens retningslinjer og vil regjeringen ta ansvar for å klargjøre hva som skal regnes som et kirkebygg i slike saker?»

LES OGSÅ: Frykter politiet har misforstått hva et kirkerom her

Sakralt eller ei?

Justisdepartementets retningslinjer fra 1999 slår fast at de også gjelder for dem som har søkt tilflukt i kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor Den norske kirke.

I mandagens Vårt Land sa Knut Refsdal i Norges Kristne Råd at denne saken viser at det kan være utfordrende å vite hva som regnes som et kirkerom, spesielt siden noen tradisjoner har kirkerom som ikke ser veldig sakrale ut.

– Men hvis det viser seg at denne saken bunner i at politiet ikke visste at et hellig rom kan se ut som noe annet enn en klassisk kirke, så har de dårlig kompetanse på hvordan tros- og livssynsmangfoldet arter seg, sa generalsekretæren i paraplyorganisasjonen.

Frimenigheten Nytt Liv Sunnhordlands forsamlingslokale er nettopp av den mer nøkterne sorten. Den sorterer under De Frie Evangeliske Forsamlinger, hvor menighetene kjennetegnes av stor selvstendighet og få faste ritualer.

– Dersom det ikke er klart nok hva som regnes som et kirkebygg, må reglene klargjøres. Derfor ber vi statsråden om å gjøre nettopp det og ordne opp, sier Bransdal i KrF.

Justisministerens parti, Fremskrittspartiet, har programfestet at å «ikke akseptere kirkeasyl». Før Venstres inntreden, sa også den blåblå regjeringen nei til kirkeasyl i sin regjeringserklæring.

Sylvi Listhaug skriver i en e-post at hun må svare Bransdal før hun svarer Vårt Land.

LES OGSÅ: Historien om hvordan kirkeasylet oppsto i Norge

Politiet

Til tross for at Listhaug var orientert mener Arbeiderpartipolitiker og leder for justiskomiteen, Lene Vågslid at det er politiet som er svar skyldig:

«Det bør ikkje være nødvendig med endring av retningslinjene for å forstå at ein ikkje bryt seg inn i eit menighetshus midt på natta for å hente ut barnefamiliar på flukt. Eg forstår godt reaksjonene dette skaper. Eg forventar at politiet forklarar korleis dette kunne skje og redegjør for saken grundig», skriver stortingsrepresentanten i en tekstmelding til Vårt Land.

Pastor Frank Håvik i Nytt Liv Sunnhordland sier til NRK at han vil anmelde Politiets utlendingsenhet (PU) til Politiets spesialenhet for deres fremferd i saken.

– De har brutt seg inn i et hus uten å vise frem noen form for ransakelsesordre, sier Håvik.

Heller ikke Senterpartiet vil ta initiativ til å se nærmere på retningslinjene for kirkeasyl.

– Vi avventer. Hvis tolkningen av retningslinjene er et problem, må vi se på det. Men målet ikke må være en kraftig økning i antall plasser der en kan søke kirkeasyl, sier Jenny Klinge, som sitter i justiskomiteen.

Hun mener kirkeasyl også har sine skyggesider. Man risikerer «forskjellsbehandling av folk ved at noen sendes ut mens andre får bli lenger». Langvarig kirkeasyl er også en belastning for en menighet, mener Klinge.

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen

Barnas beste

Sosialistisk Venstrepartis kvinne i kommunalkomiteen, Karin Andersen, er mest kritisk til politiets brutale fremferd mot en barnefamilie:

– Dette ikke er kriminelle som truer landet vårt. Barn skal slippe at politiet går inn og henter dem med vold, sier stortingsrepresentanten.

Hun varsler at hun vil ta opp to tema med justisminister Listhaug i onsdagens spørretime i Stortinget:

• Barnekonvensjonen og barnets beste; det er veldig vanskelig å se at politiaksjonen ivaretar hensynet til barnets beste, mener Andersen.

• Er politiaksjonen mot forsamlingshuset et resultat av press om å nå mål om hvor mange som skal sendes ut av landet?

– Det er lettere for politiet å finne en familie på fem, som de vet hvor er, enn farlige kriminelle. Da Anders Anundsen var justisminister så vi at politiet brukte ressursene på å sende ut lengeværende barnefamilier. De kunne heller vært brukt mot kriminelle utlendinger, sier SV-politikeren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter