President Donald Trump har lenge annonsert «århundrets plan» for å løse den betente konflikten mellom Israel og palestinerne. Forhåpningene er imidlertid minimale til en plan som er ventet å bli presentert etter at ramadan er avsluttet i neste måned:

– Død ved ankomst. Det er hva de fleste eksperter spår vil bli skjebnen til den lenge varslede fredsplanen. Jeg deler det synspunktet, skriver professor Dov Waxmann i The Conversation, forfatter av boken The Israeli-Palestinian Conflict: What Everyone Needs to Know.

Hans konklusjon er dyster:

– Å kunngjøre planen vil trolig gjøre mer skade enn godt. Det vil nesten med sikkerhet ikke bringe fred, og det kan til syvende og sist føre til en alvorlig forverring av de israelsk-palestinske relasjonene.

LES MER: Eriksen Søreide: Må vurdere

Ny Jerusalem-politikk

Trumps svigersønn Jared Kushner har forberedt planen i to års tid. Med seg på laget har han blant annet Trumps mangeårige advokater, Midtøsten-utsending Jason Greenblatt og USAs ambassadør i Israel, David Friedman.

Sistnevnte var en sterk pådriver da Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet ambassaden dit.

Nye Palestina?

Fredsplanen fra Trump kan i realiteten legge opp til at palestinerne må oppgi tanken om å få en levedyktig og sammenhengende statsdannelse med Øst-Jerusalem som hovedstad.

Ubekreftede lekkasjer går imidlertid ut på at planen omtaler en stat kalt Nye Palestina som omfatter Gaza og Vestbredden minus de israelske bosetningene, der Jerusalem blir felles hovedstad med Israel.

LES OGSÅ: Mer antisemittisk vold

Bosetninger på Vestbredden

I bytte mot massiv finansiell støtte fra rike arabiske golfstater, innebærer trolig planen at palestinerne må akseptere at Israel beholder sine bosetninger langt inne på Vestbredden, samt at Israel får permanent kontroll over Jordandalen og langsiktig militært nærvær på Vestbredden.

USAs nye Jerusalem-politikk og en rekke amerikanske straffetiltak mot palestinerne, samt den ferske anerkjennelsen av Golanhøydene som en del av Israel, har bidratt til at forventningene til planen er minimale.

Dobbel skepsis

Etter at fredsforhandlingene på Camp David brøt sammen i juli 2000 eksploderte den andre palestinske intifadaen, men denne gang er de palestinske foreventningene så lave at mye av skuffelsen er tatt ut på forhånd.

LES MER: Ber Norge presse Israel

Også i Israel er det skepsis. Netanyahus nye regjering vil fortsatt støtte seg på ytre høyre, der sterke krefter nå vil annektere deler av Vestbredden.

Kritiserer forhandlingsstrategi

I et innlegg i The Washington Post skriver tidligere viserutenriksminister William J. Burns at fredsplanen er dømt til å mislykkes på grunn av feilaktige amerikanske forestillinger og illusjoner. Han er sterkt kritisk til Trumps hardkjør mot palestinerne, parallelt med de mange innrømmelsene overfor israelerne allerede før en fredsplan er forhandlet.

– Gjennom tre og et halvt tiår i myndighetenes tjeneste har jeg aldri sett en amerikansk president komme med så mange innrømmelser, så raskt og for så lite, skriver Burns.

Kritiske amerikanske jøder

Lenge før detaljene i planen er kjent, viser en undersøkelse fra Pew Research Center at det selv blant amerikanske jøder er en utbredt oppfatning at Trump favoriserer den jødiske staten Israel for sterkt.

Flere enn fire av ti (42 prosent) amerikanske jøder mener dette, nesten like mange (47 prosent) som mener Trump har funnet en riktig balanse i konflikten. Dermed er amerikanske jøder langt mer skeptisk til landets Israel-vennlige politikk enn evangelikale kristne:

I denne kristenkonservative gruppen, der mange har en nokså bokstavtro bibelforståelse, mener bare 15 prosent at Trump er for vennlig overfor Israel, mens flere enn sju av ti mener han har funnet den riktige balansen.

Stemmer demokratisk

Selv om amerikanske jøder har et overveiende positivt syn på Israel, så stemmer de fleste jøder tradisjonelt på demokratene, og er dermed naturlig skeptisk til politikken til en republikansk president.

På den annen side er evangelikale kristne en av Trumps ivrigste velgergrupper. Deres religiøse overbevisninger gjør at så mange som åtte av ti sier at de har et fordelaktig inntrykk av den israelske befolkningen. Det er godt over dobbelt så stor andel som sier de har et godt inntrykk av palestinerne.