Trump gir mer til våpen – mindre til bistand

Budsjettforslaget er ikke klart, men ifølge lekkasjer vil Det hvite hus vil kutte utenriksdepartementets budsjett med opp mot 37 prosent. Til nyhetsbyrået AP sier en anonym tjenestemann at det vil bli «kraftige kutt i utgiftene til diplomati og bistandsprogrammer», og «bistand vil bli hardest rammet».

Verdens største bistandsgiver

Blir bistandskuttene gjennomført, vil det ramme noen av verdens fattigste. For selv om USA gir lite bistand per innbygger, er amerikansk økonomi så stor at deres bistand i 2015 var mer enn sju ganger større enn den norske.

Med et bistandsbudsjett på over 31 milliarder dollar i 2015, stod USA for nesten hver fjerde globale bistandsdollar, som totalt beløp seg til 132 milliarder dollar i 2015.

Lekkasjene om kutt vekker protester og sinne både i bistandsmiljøet og i Kongressen:

– Dette forslaget er dødt ved ankomst. Det er en katastrofe. Bistand er forsikringspolitikk. Å investere der gjør oss sikrere, er den kontante meldingen fra den republikanske senatoren Lindsey Graham.

Trumps partifeller protesterer

Graham er ikke eneste av Trumps partifeller som reagerer skarpt. Mannen som i 2008 tapte presidentvalget mot Barack Obama, senator John McCain, avviser kutt i bistanden:

– Så mange av disse programmene er svært viktige. De er en populær skyteskive, men de er svært viktige, sier McCain.

Senator Marco Rubio fra Florida, en av taperne i fjorårets kappløp om å bli republikanernes presidentkandidat, holdt tirsdag en 20 minutter lang tale i Senatet om betydningen av bistand, både for USAs økonomi og sikkerhet:

– Ideen om at vi på et eller annet vis bare kan trekke oss fra vårt engasjement i verden er dårlig for vår nasjonale sikkerhet, og dårlig for økonomien vår, sa Rubio, som på Twitter legger til: «Bistand er ikke veldedighet. Vi må sørge for at den blir brukt på en god måte, men den utgjør under 1 prosent av budsjettet og er kritisk for vår nasjonale sikkerhet».

Mer til militæret

Begrunnelse for bistandskutt er primært at Trump vil ruste opp militæret. Det amerikanske forsvarsbudsjettet er gigantisk og utgjør rundt 600 milliarder dollar, eller nesten fem ganger mer enn rike lands samlede bevilgninger til bistand.

Nå legger Trump opp til en budsjettøkning til militæret på opp mot 58 milliarder dollar, en økning som alene er nesten dobbelt så mye som USA gav i bistand i 2015. Det betyr at selv vesentlige kutt i bistandsbudsjettet, bare i beskjeden grad vil kunne finansiere den sterke økningen i forsvarsutgifter.

I sin tale til Kongressen tirsdag satte Trump bistandsinnsats opp mot manglende investeringer på hjemmebane:

– Vi har brukt tusenvis av milliarder dollar andre steder i verden, mens vår egen infrastruktur forvitrer kraftig, sa Trump.

Tidligere offiserer advarer

Mer til våpen og mindre til bistand skaper reaksjoner også fra mange militære. Over 120 pensjonerte offiserer advarer Kongressen mot å kutte i bistanden:

– Vi vet fra vår tjeneste i uniform at mange av krisene landet vårt står overfor, ikke alene kan løses med militære midler, skriver de.

De tidligere offiserene påpeker at ulike former for bistandsinnsats «er avgjørende for å forebygge konflikt, og redusere behovet for å ikle våre menn og kvinner uniform og utsette dem for fare».

– Militæret vil lede kampen mot terror på slagmarken, men trenger sterke sivile partnere i kampen mot drivkreftene for ekstremisme: Mangel på muligheter, usikkerhet, urettferdighet og håpløshet, heter det i advarselen til Kongressen mot å kutte i bistanden.

LES OGSÅ: Disse tre sentrale begrepene vil prege valgene i Europa

Tverrpolitisk bistandsvilje

Bistandsviljen er blant få saker der republikanere og demokrater i Kongressen finner sammen – ofte med henvisning til kristen etikk og nestekjærlighet.

Amerikanske velgere tror imidlertid USA gir enormt mye mer i bistand enn det som er tilfelle:

I en meningsmåling utført for Henry J. Kaiser Family Foundation for et år siden, antok den jevne velger at 25 prosent av hele statsbudsjettet går til bistand, mens realiteten er under én prosent.

LES OGSÅ: Kriseland vil skaffe seg ny hovedstad

Solberg: Mer til bistand

På Sikkerhetskonferansen i München nylig satte statsminister Erna Solberg USAs bistand opp mot Trumps skjerpede krav om at NATO-landene må nå målet om å bruke 2 prosent av statsbudsjettet på forsvaret innen 2024.

– Amerikanerne burde bruke mer penger på å bidra til økonomisk utvikling i land rundt omkring. Vi mener at alle land bør nå FNs mål om 0,7 prosent til utvikling, sa Solberg til VG.

Det vil i så fall ville kreve en firedobling av USAs bistand, som i 2015 utgjorde bare 0,17 prosent av BNI. Totalt gav de 28 OECD-landene 0,3 prosent av BNI i bistand i 2015, altså i snitt nesten det dobbelte av USA, men under halvparten av FN-målsetningen på 0,7 prosent.

På sikkerhetskonferansen i München understreket Tysklands statsminister Angela Merkel at penger til bistand i svake stater, til FN og til andre formål som øker sikkerheten, bør trekkes inn i beregningene av Nato-landenes medlemsbidrag.

LES OGSÅ: Vi trenger drømmer som er større enn Hollywoods pastellfargede stjernelengsel